Inga Børresen, f. Amundsen 1910 - 1966
Min mor, Inga Børresen, f. Amundsen
Min mor, Inga ble født den 18. desember 1910 i Espevær som datter av Peder Andreas Amundsen (1858-1917), Espevær og Anna Tobine Knutsdatter Torgersen (1869-1944), Kalavåg. Inga var den yngste av i alt åtte søsken og tre halvsøsken. De syv andre søsken var Maren Serine (1893-1972), Alfred Kornelius (1895-1937), Karen Helene (1897-1991), Ludvig (1900-1954), Helga (1902-1972), Arne Tandrup (1904-1970) og Ommund* (1907-1922). Hennes far, Peder Andreas hadde tidligere (1880) vært gift med Maren Serine Larsdatter (1856-1892), og mors halvsøsken var Inga Cicilia (1882-1917), Amanda Lovise (1884-1933) og Lars Andreas (1887-1919), så det var en stor familie.
Ser man på årstallene for fødsel, var den eldste av hennes halvsøstre allerede 28 år da hun ble født. På det tidspunkt hadde hennes far, Peder Andreas, tatt over driften av 'Garden', et av hovedbrukene (Br.nr. 1), så vi må gå ut fra, at hun er født i det som kalles våningshuset i 'Garden'. I Bømlo Bygdebok Bind III,**) er alt som er skrevet under Espevær sagt å være Gnr. 46, Garden. Bruksnummer 1, som må regnes som det mest sentrale bruket, er i ettertid uttalt med stum d, altså 'Garen'.
*
Oppført i kirkeboka som Aamund
** Link til Bømlo Kommune, som har digitalisert fire bygdebøker.
Garden
Et av de mest kjente bilder av hovedbruket Garden. Billede fra 1885 viser gårdbrukerne Amund og Inga Amundsen. På steinen til venstre Tobine Knutsdatter Torgersen, tjenestejente.
Men min mors foreldre hadde tidligere vært bosatt i huset, som i dag har adressen Okjen 53. Det er huset helt til venstre i billedet. Det ble satt opp i 1885 (tinglyst 25/9), og ble bygd til Ole Johan Anbjørnsen (eldste sønn av Anbjørn Larsen, Espevær) og kona hans Kristine Halvorsdatter Sørensen, Flekkefjord. Det fortelles, at da de losjerte hos naboen, Ola Størksen, var det stor utilfredshet med, at de fem barna hans bråkte så mye, at det måtte finnes nytt hus til dem. Det kan jo også tenkes, at det var ganske trangt der de bodde. I bygdeboka står det, at huset var 'ei tømra stove av eit gammalt stabbur, kjøken og gang av gode rakastokkar'.
Dette stemmer godt med det vi ser i dag, og huset er satt opp på en bred kjellermur av solide stein. Ole Johan var los, og en teori går på, at huset er satt opp hvor det er god utsikt til skipsleia mot sør. Da Ole Johan flyttet med familien til Stavanger i 1889 mener vi, at det var Peder Andreas og Maren Serine som flyttet inn. Maren døde i januar 1892, kun 36 år gammel, og Peder Andreas giftet seg igjen i 1893 med Anna Tobine Knutsdatter, som hadde vært tjenestejente på gården. Da de giftet seg var Anna Tobine godt 24 år. De bodde i huset til 1898, da de flyttet opp i våningshuset, og foreldrene, Inga og Amund flyttet inn, og det ble kårstue. Peder Andreas hadde på dette tidspunkt seks barn, så det var også tiltrengt å få litt mer plass. Våningshuset er det store huset på billedet. Det er i dag flott utbygd og restaurert innvendig av Silje, Rollaug og Torstein Hatlevik, som i dag driver restauranten 'Gamleposten' i huset. Et flott tiltak!
Okjen 53, ca. 1930. I døren formentlig tante Helene og min mor, Inga.
Huset som nå er Okjen 53 var kårstue fra 1898 til 1920. Inga bodde der alene etter 1908, da Amund døde. I 1919 døde også Inga. I bygdeboka står det at Tobine flyttet ned i huset sammen med datteren Helene i 1920. Da var min mor kun 10 år, og den nest yngste sønn, Ommund 13 år, så det er trolig, at disse også flyttet med. Men da de kun var barn ble de kanskje ikke regnet for noe. Formelt ble huset kjøpt av Tobine, som så fikk skjøte på hus og eiendom.
Billeder fra 30-tallet
Billeder av min mor fra Korahaugen, Klungsholmen og hagen i Garden, hvor det er flott bunad på!
En solskinnsdag i Garden, 1932, er teksten på dette billede.
Å bli fotografert i døra til huset vårt var tydligvis veldig populært. Kan det være mor sammen med tante Karen på det her billede?
Jeg har fått fortalt, at det var i avholdslaget festene foregikk (vi har møteprotokollen), men det ser ut til å ha vært ganske lystig. Bare se på de flotte hattene. Her mener jeg det er Selma og mor, som poserer.
Bildene her tyder på at det har vært liv og røre i de 'glade' 30-årene, på tross av at betegnelsen gjerne har vært de 'harde' 30-årene. Mine foreldre, Inga og Bjarne ble gift den 5. desember 1936 og flyttet inn hos Ingas søster Helga i Hillesvika.
Krigsår og etterkrigstid
Familien samlet utenfor huset en solskinnsdag ca. 1950
Den 6. januar 1944 døde Anna Tobine, og min tante Helene fikk skjøte på eiendommen etter arveskiftet.
Dette var jo under krigen, og tyskerne besatte hus på Espevær. Huset til Maren (min tante) og Knut Kristiansen, Br.nr.30, Korheim, ble besatt sommeren/høsten 1944. Tante Maren og hennes barn måtte så i stor hast flytte til Helenes hus, men som jeg har hørt historien, syntes de det var for trangt der. Jeg er usikker på, om alle barna var med. Alma, den eldste (25), var gift i 1941, men de yngre, Møller (22), Bjørg (19) og Kjell (11) kan ha vært hjemme-boende og dermed vært med. Det ble så avtalt, at de i stedet kunne bo hos tante Helga og onkel Berner i Hillesvika, og at mine foreldre og mine to søstre, som da bodde hos Helga og Berner, så kunne flytte inn hos tante Helene. Her var begge barn små, Torhild født den 18. juli 1940 og Ingebjørg født den 8. april 1944. Sånn ble det, og det førte til, at mor og far ble boende hos tante Helene også etter krigen. Jeg ble født i huset den 31. juli 1947. Jeg er den siste, som er født der. Hvor mange som er født tidligere i det samme huset er jeg ikke sikker på.
Nyere tid
Sammen med tante Helene ved kaffebordet
I 1952 flyttet vi med familien til Stavanger, men det var ikke før blitt sommerferie, før vi vendte nordover og bodde på Espevær hele sommeren. Dette fortsatte de neste 30 år, hvor vi flittig brukte huset som feriebolig, og etter hvert som vi barna ble gift kom der både ektefeller og barn til som også brukte huset.
Mor døde alt for tidlig, den 8. desember 1966, kun 56 år gammel, men vår tilknytning til Espevær var så sterk, at vi skulle alltid der i feriene. På en måte var det vårt annet hjem, og for oss barna vårt barndomshjem.
Men huset tilhørte jo tante Helene, og hun bodde der alene resten av året, og derfor kjenner man det rettmessig mest som 'huset til tante Helene'. Etter hvert som hun ble eldre fant hun ut av, at det nok var best å flytte til aldersheimen på Søre Bømlo. Hun hadde sine bestemte meninger i ett og alt, så det kom nærmest en ordre til meg om, at jeg skulle kjøpe huset når hun flyttet 'på Bømlo'. Det gjorde jeg så i 1984 og har eid det siden. Jeg har stadig hennes tydelige ord i bakhodet om, at 'det er ingen andre som skal rote i mine ting når eg er vekke!'.
Huset har for meg alltid vært en del av Garden. Når det nå har fått en adresse som heter Okjen 53 er det litt vanskelig å venne seg til. Men vi må leve med skrivebordsbeslutningene, og nye generasjoner kommer kanskje ikke til å reagere på det. Jeg er klar over, at det er et hus, hvor mange på Espevær, og med tilknytning til Espevær, har sine historiske røtter. Derfor syns jeg det er viktig, at vi gjør alt vi kan for å passe på det og beholde det med hele den historie det representerer.
Del siden