Ved årsskiftet 1800-01 fremsatte England krigstrusler overfor Danmark-Norge. Årsaken var, at den dansk-norske handelsflåten ikke lot seg visitere av engelske marinefartøyer under Napoleonskrigen. Danmark-Norge var på den tiden i nøytralitetsforbund med Russland, Prøysen og Sverige. For å håndheve retten til fri seilas lot man orlogsskip ledsage handelsskipene, noe som førte til konflikt med England, og et engelsk flåteangrep på København den 2. april 1801, hvor selveste Horatio Nelson var en av admiralene. Som forsvar var det lagt ut ca. 20 båter og flåtebatterier på Reden. Det ble et veritabelt sjøslag, hvor det deltok over 1500 norske matroser, noe som ikke er viet stor oppmerksomhet i historiebøkene.
Jeg har sammen med to andre slektsforskere i Danmark, med røtter i Norge, Ingrid Bonde Nielsen og Jette Bøgwad, deltatt i et prosjekt hvor vi ville undersøke nærmere innsatsen til de norske matrosene som deltok. Vi har konsentrert oss om de ‘menige’ deltakerne. Det var også enkelte norske offiserer, som det allerede er skrevet om, så dem har vi fravalgt. Det viste seg å være en spennende historie hvor nordmennene møtte mange utfordringer. Da det ikke var mulig å komme fram sjøveien måtte de marsjere gjennom Sverige! Det ble utskrevet mannskaper fra Østlandsområdet, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheims distrikter. De måtte alle først ta seg fram til Halden, som var oppsamlingsstedet, noe som i seg selv var en utfordring. I studiet har vi utvalgt og identifisert 8 matroser. Vi har beskrevet livsforløpet for hver av dem, i den grad det har vært mulig.
Prosjektrapporten kan downloades nedenfor. Teksten er skrevet på dansk.
Rapporten er også publisert i Det Orlogshistoriske Bibliotek hos Marinehistorisk Selskab og Orlogsmuseets Venner.
Norske matroser
Prosjektrapport om Slaget på Københavns Red 2. april 1801. Rapporten kan downloades og printes (3 MB).