Torgers hjemmeside

Peder Andreas Amundsen 1858 - 1917

Min morfar, Peder Andreas Amundsen

Peder Andreas Amundsen var født den 26. mai 1858 på Stokka i Moster, som sønn av Amund Amundsen (1835-1908), Vika, og Inga Larsdatter (1835-1919), Espevær. Peder Andreas var den eldste av i alt syv søsken. De seks andre var Nilsine (1860-1945), Helene Elisabeth (1863-1888), Lars (1865-1898), Inger Oline (1870-1926), Johan (1873-1921) og Amund (1875-1908).

Peder Andreas' foreldre ble gift den 30. mars 1856, og bodde i perioden 1856-76 på Stokka i Moster. Alle barna er født der, før familien flyttet til Espevær. Tiden de bodde på Stokka er nærmere omtalt på Mors side 5. På Espevær kjøpte Amund bruket Garden på auksjon fra den tidligere eier, Anbjørn Larsen, bror til Inga. Handelen ble tinglyst 20. september 1876. Peder Andreas var ca. 18 år da han flyttet til Espevær. Fire år senere, i 1880, giftet han seg med Maren Serine Larsdatter (1856-1892), Vespestad. De fikk tre barn sammen: 

1. Inga Cicilia (1882-1917)
2. Amanda Lovisa (1884-1933)
3. Lars (1887-1919)

Maren var mye syk og døde den 21. januar 1892. Hun døde i barselseng etter å ha fått et dødfødt barn.

Peder Andreas giftet seg igjen den 21. oktober 1893 med Anna Tobine Knutsdatter Torgersen (1869-1944), Kalavåg, som var tjenestejente på gården. Sammen fikk de barna

1. Maren Serine (1893-1972)
2. Alfred Kornelius (1895-1937)
3. Karen Helene (1897-1991)
4. Ludvig (1900-1954)
5. Helga (1902-1972)
6. Arne Tandrup (1904-1970)
7. Ommund* (1907-1922)
8. Inga (1910-1966), min mor

Peder Andreas er således min morfar, og Anna Tobine min mormor. Det sies, at hun var veldig snill, og selv da familien bodde i trange kår og selv hadde små barn kunne hun ta til seg andres barn også.

* I kirkeboka oppført som Aamund ved dåp

Anna Tobines familie

Sittende fra venstre: Knut Torgersen, Mathias, Anna Olsdatter. Stående bak: Anna Tobine, Marta Gurine

Anna Tobine ble født den 5. februar 1869 i Kalavåg, som datter av Knut Torgersen (1816-1892) og Anna Olsdatter (1828-1898), Haga, Skjold. Dette er så mine oldeforeldre i Kalavåg. I Bømlo Bygdebok, bind III står det, at Knut var fra Buvika*, Skjold. Dette var stedet hvor han vokste opp og bodde før han kom til Bømlo, men han var født i Balsvik, som tilhørte Drange i Sveio.

Han kom til Bømlo i 1844, hvor han ble gift med Gunhild Eliasdatter (1821-1853), fra Vestvik, Bømlo. De fikk følgende barn:

1. Dorte Serine (1845-1882), gift med Salomon Bertelsen, Voll
2. Elias (1846- ), USA
3. Bertha Helene (1849- ), USA
4. Torger Johan (1853- ), USA

Gunhild døde kun 32 år gammel, dødsårsak er oppgitt i kirkeboken. Men som skikk var, giftet Knut seg igjen, allerede i 1855, og denne gang ble det Anna Olsdatter, som allerede nevnt ovenfor.

Knut og Anna fikk disse barna:

1. Gunhild (1856-1881)
2. Bertha Karine (1858-1883)
3. Inger Oline (1860-1942), gift med Thomas Torgersen, Sveio, senere USA
4. Knut Mathias (1864-1954), gift med Alise Johannesdatter, Skjold
5. Martha Gurine (1866-1941), gift med Ole Johan Olsen, Espevær
6. Anna Tobine (1869-1944), min bestemor
7. Valborg Eline (Lina) (1872-1962), gift med 1) Amund Mathias Nilsen, Kalavåg, 2)  Elias Severin Larsen, Vestvik

Det er en relativt fyldig omtale av Knut og Anna Torgersens liv i Kalavåg i Bømlo Bygdebok (bind III, s. 198). Her skal nevnes, at Knut både var smed og skomaker. Barna måtte tidlig ta tungarbeidet på jorda da faren satt hjemme med et voldsomt brokk og lagde teinekroner. Da Knut døde i 1892 kjøpte sønnen Mathias bruket på auksjon.

Knut Torgersens foreldre** var Torger Knutsen (ca. 1787- ) og Siri Bjørnsdatter Haganes   (1786- ). De er så mine tippoldeforeldre. De kom fra stedet Toftekalven i Skånevik. Derfra flyttet de til Balsvik i 1815, men familien flyttet videre til Buavik allerede i 1817.

Torger og Siri fikk disse barna:

1. Bjørn (ca. 1816-1849), gift 1834 med Anna Hansdatter (1809-1858), Lønning, Bømlo
2. Knut (1816-1892), min oldefar, Kalavåg, Bømlo
3. Halvard (1819- )
4. Knut (1824-1852), Lønning, Bømlo

Det viser seg altså, at Torger og Siri hadde to sønner, som begge ble døpt Knut. Det er ikke lykkedes å finne ut om noen av dem hadde et mellomnavn. Den yngste Knut ble gift med Dordi Johannesdatter Vika (1829-1902) den 8. juli 1849. I kirkeboka for vielsen er den eldste Knut oppført som forlover, bosatt i Kalavåg. Da den yngste Knut døde i 1852 giftet Dordi seg igjen med Roar Amundsen, eldste sønn av Amund Nilsen og Lisbeth Jonsdatter (se Mors s.3). Dordi og Roar bosatte seg i Lønning.

Torger Knudsens foreldre var Knud Pedersen (1754- ) og Walborg Mikkelsdatter (1754- ). De er så mine tipptippoldeforeldre.

Knud og Walborg hadde barna:

1. Peder (1783- )
2. Torger (ca. 1788- ), min tippoldefar
3. Magdele (1792- )
4. Mikkel (1793- )

*) Buvika skrives også Buavik og tilhørte i tidligere tid Skjold. Senere ble både kommunegrense og fylkesgrense flyttet, så stedet kom til å tilhøre Sveio.
**) Opplysningene om Knut Torgersens foreldre har jeg fått stor hjelp til å finne av en annen slektsforsker i familien, Per Bjarte Paulsen, sønn av Bjørg Paulsen, f. Kristiansen (min kusine).

Gårdbruker, los og skipsreder

Som de tidligere gårdbrukere i Garen var Peder Andreas også los. I bygdeboka opplyses det, at han en tid var alene los, til losstasjonen ble nedlagt i 1900. Sannsynligvis bodde han sammen med sin første kone, Maren Serine, i starten i vånigshuset i Garen, men flyttet så inn i huset som ble satt opp til Ole Johan Anbjørnsen da han og familien flyttet til Stavanger i 1889. Peder Andreas flyttet så inn, først sammen med Maren Serine, og så sammen med Anna Tobine. I 1898 overtok han gårdsdriften av faren, og de byttet hus, sånn at Peder Andreas og familie flyttet opp i våningshuset, og foreldrene, Inga og Amund, flyttet ned i huset, som så ble kårstue.

I bygdeboka opplyses det at Peder Andreas på jorda hadde 5-6 storfe, ½ hest og 15 sauer. I den tiden han var gårdbruker var det livlig fiskeriaktivitet på Espevær, og det kom flere nye folk til, som bosatte seg på Espevær, især da dorgefisket var på topp i 1902-16. Det førte til, at flere husgrunner ble bygslet fra begge hovedbrukene, de fleste i utmarka, senere utskilt med egne bruksnummer. Peder Andreas arbeidet også selv med fiske, og drev ellers bøkring.

"Minnie" kjøpt i Lowestoft 1892

De siste årene av 1800-tallet og de første 10-årene av 1900-tallet var det flere som kjøpte båter i England for å bruke disse til fiske i Espevær. Peder Andreas kjøpte i 1892 seilbåten "Minnie" fra Lowestoft, som ble brukt til makrelldorging. Det var et rikt fiske i denne tiden.

Da Peder Andreas døde i 1917 tok den eldste sønnen, Lars over gårdsdriften. Anna Tobine flyttet ned i kårhuset i 1920 etter at svigermoren, Inga, døde. Se omtale på 'Mors side 1'.

Barn av første ekteskap

Hein, ex Mayblossom utenfor Persakro'no

Inga Cicilia ble født den 24. april 1882. I1905 giftet hun seg med Torstein Hatlevik (1881-1966), Fitjar. De bygde hus på 'Fransamuren' ved Svartesjøen i 1908. Inga og Torstein fikk seks barn, men kun to vokste opp. Det var Margit (1906-1960), gift med Olaf Jensen, og Nils (1908-1973). Inga døde den 20. april 1917.

Peder Andreas kjøpte i 1907 båten "Mayblossom" sammen med sønnen Lars og svigersønnen Torstein Hatlevik. Det ble satt inn motor i båten i 1912, og den ble omdøpt til "Hein". Den ble i 1919 solgt til Olav Kristiansen.

Amanda Lovise ble født den 6. mai 1884. Hun giftet seg med Olav Martin Kristiansen (1879-1962), Fredrikstad. De bygde hus i 1917, vest for Tunet, under 'Høgastølen', Br.nr. 29, Granli. De fikk barna

1. Olav (1906-1979), gift med Magda Aarsteinsdatter (1910-2003), Grutle
2. Marie Serine (1907-1975), gift med Otto Wathne (1901-1977), Tananger
3. Andreas (1918-2010), gift med Magny Larsdatter Brekke (1918-2012), Espevær
4. Anna (1920-2015), gift med Tønnes Tønnesen (1915-1990), Espevær.

Olav Kristiansen drev også med fiskeri. Han hadde part i kutteren "Håkon" og var med denne på ishavsfangst og islandsfiske. Båten brant opp i Ishavet den 24. juni 1914. Han kjøpte en halvpart i "Hein" (se ovenfor) i 1919. Denne båten totalforliste under vinterfiske ved Raugholmane i 1925. Olav var senere formann ved sildesalteriet på Concordia, Espevær.

Amanda døde den 14. august 1933.

Lars ble født den 23. januar 1887. Han giftet seg med Sjurine Teodora Alvsaker (1889-1964), Jondal. De fikk barna

1. Selma (1911-1985), gift med Oscar Johannes Nilssen (1907-2002), Espevær
2. Alf (1913-1988), gift med Lovise Endresdatter Olsen (1915-1998), Espevær
3. Lars (1915-1988), gift med Marit Birgersdatter Madsen (1920-2011), Espevær
4. Sverre (1918-1983), ugift

Da Peder Andreas døde i 1917 overtok Lars gårdsbruket, men døde alt i 1919, og hans kone Sjurine fikk et såkaldt skifteskjøte på gården og overtok driften helt frem til 1954, da bruket ble solgt til sønnen Alf. Sjurine var veldig driftig og solgte mye jord fra gården i 1920-, 30- og 40-årene. Hun fikk også opprettet poståpneri i 1919, som i starten ble drevet fra våningshuset, noe som har gitt navnet til det som nå er restaurant Gamleposten. Faktisk hadde det helt tilbake i 1847 vært ekspedert post i Garen, et behov som oppsto på grunn av fiskeriet. Les mer om dette på Mors side 3.

Barn av andre ekteskap

Maren og min mor Inga

Maren Serine ble født den 23. desember 1893. Hun giftet seg den 16. november 1918 med Knut Andreas Kristiansen (1893-1975), Kallavåg. De fikk barna

1. Alma Tobine (1919-2002), gift med Anton Bie (1915-1992), Espevær
2. Oddvar Møller (1922-2011), gift med Dagmar Paula Eiken (1922-2000), Espevær
3. Bjørg (1925-2007), gift med Per Paulsen (1922-1978), Espevær
4. Kjell Malvin (1933-1995), gift med Hjørdis Johanne Egeland (1934-1998), Årdal i Ryfylke (Rogaland).

I 1920 kjøpte de jord på sørsiden av Korahaugen, og bygde stort hus der, br.nr. 30 Korheim. I bygdeboka står det, at Knut var ute på makrelldorging og sildefiske fra han var konfirmert. I 1912 var han med på hvalfangst utenfor Vestafrika, og i 1913-14 var han med på selfangst i Vesterisen. I 1916 kjøpte han part i seilsluppen 'Paragon', som var innkjøpt i England og senere fikk motor. Han førte denne båten på Nordsjø- og Islandsfiske, og var mye på Shetland hvor han saltet sild. Knut var også en habil snekker og hadde verksted i kjelleren hvor han bodde, med maskiner til det meste. Han og sønnen Kjell gjorde også mye snekkerarbeide på Espevær, hvor de bl.a. satte nye vinduer inn i huset vårt i Garden, og skiftet ut dører inne.

Tollkrysseren 'Rogaland' med kaptein Kristiansen på dekk.

Knut solgte 'Paragon' i 1922, da han ble ansatt i Stavanger tolldistrikt for først å føre tollkrysseren 'Orm' frem til 1937, og deretter tollkrysseren 'Rogaland'. Den første var en skøyte av Colin Archer type, bygd i 1907 i Bergen. 'Rogaland' var et flott nybygg med innredning beregnet til tjenesten. Bildet til højre er med personlig dedikasjon og julehilsen fra onkel Knut. Min far var stuert om bord helt til båten fik fast stasjon i Stavanger. Under 2. verdenskrig ble båten beordret til å føre tyskere langs kysten, og var ganske ramponert ved krigens avslutning. Knut sluttet i tjenesten i 1960, og båten ble en tid brukt av Sjøkartverket under navnet 'Sjøfalk'. Senere ble den solgt til privat bruk, og er i dag ombygd.

Maren døde den 27. desember 1972, og Knut den 15. februar 1975.

Alfred ble født den 17. november 1895. Han ble gift den 20. desember 1919 med Bertha Kristiane Andersen (1895-1985), Hedrum, Larvik. De kjøpte jord nord for tunet i Garden, og bygde hus her, Br.nr. 43. Kveldro. De fikk datteren Gerd (1921-2008), gift med Otto Geitung (1920-1969). Da Otto døde flyttet Bertha og Gerd, med Gerds to døtre til Larvik.

Alfred var fisker, og arbeidet senere for telegrafverket, hvor han var om bord i M/S 'Telegraf'. Han døde den 16. mai 1937.

Karen Helene Amundsen (1897-1991)

Helene ble født den 15. november 1897. Hun ble ikke gift. Som det er forklart på Mors side 1 bodde hun sammen med Tobine i huset vårt fra 1920 og helt til hun flyttet på gamlehjem i 1984. Det vil si, at vi bodde sammen med henne helt til vi flyttet til Stavanger. Jeg har derfor alltid vært sterkt knyttet til tante Helene.

Hun gikk i sildearbeide, som det het, og senere på rekefabrikken. Dessuten passet hun lyktene sammen med sin bror, Arne. De nærmeste lyktene rodde hun gjerne ut til alene, men når de skulle til Raugholmen måtte Arne være med, for da måtte de være to til å ro. Det var imponerende å se hvordan hun, selv i høy alder, kunne buksere robåten inn i fjæresteinene og hoppe på land for å fortøye.

Hun døde den 17. juni 1991, dvs. hun ble over 93 år gammel og dermed den lengst levende av alle søsknene.

Ludvig ble født den 27. januar 1900. Han ble gift den 17. desember 1922 med Olga Nilsine Garvik (1896-1983), Espevær. I 1927 kjøpte de våningshuset og sjøhuset etter Olgas farfar, Gabriel Olsen, br. nr. 42 Midtre Garvik. Husgrunn og hage ble utskilt fra Br.nr. 12 (Garviken søre). De fikk datteren Gunvor (1925-2008).

Ludvig var fisker, og var flere år på islandsfiske. Senere kjøpte han M/S 'Liv' til reketråling. Han var veldig samfunnsmessig engasjert, og var ordfører i Bømlo 1946-47. Han hadde også mange andre kommunale tillidshverv. Han døde den 18. mai 1954.

De fire søstre, Helga, Inga, Maren og Helene.

Helga ble født den 5. juni 1902. Hun ble gift den 14. april 1925 med Bernhard August Udal (1902-1999), Vanse, Farsund. De kjøpte eiendommen Helgesvik nordre, br. nr. 13 i 1928. De fikk barna

1. Margrete (1926-2007), gift med Odd Olsen (1926-2020), Grimstad
2. Arne (1928-2011), gift med Else Amundsen (1928-2022), Espevær
3. Sylvi (1931-2020), gift med Bjørn Løseth (1931-2021), Bergen
4. Anne Tobine (1933-2007), gift med Torfinn Nesse (1927-2024), Espevær
5. Berit (1938-2005), gift med Svein Sjøvold, Bergen.

Bernhard arbeidet i Statens Havnevesen og var formann på en rekke havneprosjekter langs kysten. Mine foreldre bodde i huset til Helga og Bernhard da de ble gift, og mine to søstre, Torhild og Ingebjørg er født der. Under krigen flyttet de til Garden. Min far hadde bakeri og brødutsalg i kjelleren, og min mor solgte brød i butikken.

Helga døde den 18. august 1972.

Karen og Arne Amundsen utenfor huset vårt

Arne Tandrup ble født den 27. mars 1904. Han ble gift med Karen Larsdatter Eiken (1906-1981), Espevær. De kjøpte husgrunn innenfor Okjen i 1939, og bygde hus her, br.nr. 59 Strandstova. De fikk barna

1. Turid (1938- ), gift med Magnus Mandelid, Voss (senere skilt)
2. Asbjørn Andreas (1942- ), gift med Marit Øvrebø, Valevåg.

Arne var både på fiske og i fraktfart, men gikk senere over til vei- og stenarbeide. Karen og Arne bodde like nedfor huset vårt i Garden, og Helene, Arne og min mor, Inga, var søsken, så det var naturlig at vi hadde mye kontakt med hverandre. Arne var en habil frisør, og hadde 'frisørsalong' i kjelleren.

Arne døde den 24. juli 1970.

Lars og Ommund

Ommund ble født den 6. desember 1907. I kirkeboka er navnet skrevet Aamund, men på gravsteinen står det Ommund. Han omtales ikke så ofte, og er ikke nevnt i bygdeboka. Men tante Helene mente alltid, at han skulle telles med blant barna. Desværre ble han ikke så gammel. I kirkeboka er det oppført at han døde av hjernebetennelse allerede den 3. august 1922, kun 14 år gammel.

Bildet til venstre har vi alltid hatt på veggen i huset vårt i Garen, og Helene fortalte, at det var Ommund som satt på armen, men vi er usikre på hvem den voksne karen er. Sannsynligvis er det Lars, sønn av Peder Andreas' første ekteskap.

Bjarne og Inga Børresen

Inga, min mor, ble født den 18. desember 1910, som den siste i søskenflokken. Hun ble gift med Bjarne Børresen (1907-1980), Narvik, den 5. desember 1936. Etter de opplysninger vi har foregikk vielsen i kirken på Bømlo. De fikk barna

1. Torhild (1940-2019), gift med Kjell Magne Hansen (1939-2019), Stavanger
2. Ingebjørg (1944-2004), gift med Johannes Sunde (1942- ), Stavanger
3. Torger Andreas (1947- ), gift med Sølvi Karin Larsson (1951- ), Trondheim

De bodde først hos Helga og Bernhard i Hillesviken (se under Helga), og flyttet til Garden i 1944. I 1952 flyttet hele familien til Stavanger, hvor vi først bodde på Vaulen, og senere i eget hus som ble bygd på Åsen.

Se ellers også Mors side 1. Inga døde den 8. desember 1966.

Del siden