Torgers hjemmeside

Forbindelse til geistlighet og adel

I beskrivelsen på Fars side 4, under 6. tippoldeforeldre i Andøy, Nordland, er det nevnt, at en av mine 6. tippoldefedre er Mentz Christophersen Darre (ca.1650-1721). Fødselsåret er estimert, for de kilder vi finner om personen skulle tilsi, at han var født tidligere. I en kilde er det opplyst at han i 1701 er 64 år, og han har fire barn på henholdsvis 18, 14, 12 og 10 år. Da han dør i 1721 holdes det 'likpreken' over ham, hvor det angis, at han er 90 år, 'mindre nogle uger', altså vel 89 år. Han skulle så ha vært 69 år i 1701.

I en artikkel i Årbok for Andøy 2009 skriver presten Bjørn Veøy om 'Slekten Darre i Andøy', at aldersangivelsen begge ganger må ha vært alt for høy. Han sier videre, "Vi må huske at folk ikke feiret dager slik vi gjør. Der vi kan kontrollere det, f.eks. i kirkeboken, er det nesten alltid feil. Jeg har sett folk som mente de var over 130 år gamle. Så det må nok trekkes en del fra her." Han resonnerer videre, at Mentz kan ha vært født ca. 1650 (i Trondheim), og at han så var 30 år da han kom til Forfjord, Andøy, som sersjant, og 71 år gammel da han døde.

Mentz er inntegnet i et Darres slektstre (se nedenfor), som skal være fremstilt ca. 1670, og det sies, at han er sergeant ved Jægerkorpset, vistnok i København. Han kan ha fått sin militære utdannelse der, men i Bjørn Veøys artikkel argumenteres det for, at han er kommet til Andøy i 1680, basert på kilder, som vedrører skatteopplysninger. Som militærperson var man fritatt for å betale skatt. På dette tidspunktet var det en løytnant, tre sersjanter og tre korporaler i Andøy, noe som betød en betydelig reduksjon i skatteinntekten, og er derfor rapportert. Mentz var så en av sersjantene.

Ovenstående forklaring gir god mening i et større historisk perspektiv. Etter at Frederik III hadde innført eneveldet i 1660 og løst adelen for plikten til å utruste soldater var det nødvendig å bygge opp en 'profesjonell' hær med utdannet befal og menige. Mentz har så vært en av de rekrutter som har meldt seg til denne utdannelse. Selv om utdannelsen sikkert har foregått i Danmark (København) er det sannsynlig, at han er innskrevet i styrkene som skulle forsvare Norge. Hæren ble på denne tiden oppdelt i to enheter, den norske hær og hæren for Danmark og hertugdømmene. For Norges vedkommende var det mest tale om en fredsstyrke, men i Danmark var det de såkaldte Skånekrigene i 1678-79, hvor Skåne ble forsøkt tatt tilbake fra Sverige, ute at det lyktes. Det kan selvsagt ikke utelukkes, at Mentz kan ha vært med i noe av dette, som f.eks. Gyldenløvefeiden 1675-79, hvor en norsk hærstyrke inntok det meste av Bohuslän. Neste krig, hvor det var behov for større styrker var den store nordiske krig (1700-1721), men de første årene foregikk krigen i de sydlige, danske regioner, og kun etter 1707-08 ble den sydlige norske grense mot Sverige angrepet (Tordenskjolds innsats var i 1716). Hvor lenge Mentz skulle stå til rådighet som soldat vet vi ikke, men det er sannsynlig at han ikke kom til å delta i den siste av de omtalte kriger, både p.g.a. alder og geografi, og han og hans etterkommere fortsatte som bønder og fiskere.

Mentz og Elen Henriksdatter fikk i alt seks barn:

1. Henrik (1683- )
2. Christoffer (ca.1687-1711)
3. Berit, eller Birgitte (ca.1688-1732), min 5. tippoldemor
4. Niels (1689-1748)
5. Ole (1692-1767)
6. Anna (ca.1695-1740)

Han er beskrevet som en aktiv mann med omsorg for befolkningen. En av de ting han bidro med, var etablering av et 'Hus til Forsørgelse af fattige og faderløse Drenge (kaldtes de blaa degne efter deres dragt), og sørgede for deres undervisning'. På lignende vis medvirket han til, at fattige 'Pigebørn og gamle Kvinder kunde have Tilfulgt i et Kvinde- og Pigehus'. Han opprettet også i 1651 et 'Universitetslegat for Studenter fra Throndhjems Skole'. Disse opplysninger er fra Tidsskrift for den norske personalhistorie, og det finnes mange andre kilder hvor hans liv og levned beskrives.

Slektstre for Darre-slekten helt tilbake til Ridder Jon Darre på 1300-tallet (se lenger ned på siden)

Mentz Christophersen Darre ble gift med Maren Pedersdatter Schielderup i 1632. Det sies, at de i alt hadde 12 barn. Her er en sannsynlig oversikt over de 10:

1. Peder (1633-1688)
2. Anna (1634-1696), gift med Lars Pedersen Krabbe (1626-1696), Aure, Nordmøre
3. Oluf (1635-1639)
4. Oluf (1636-1693, fødselsårstall må være feil), sokneprest i Melhus
5. Christopher (1638-1699), min 7. tippoldefar
6. Hermann (1640-1670)
7. Johan (1641-1704)
8. Gidsken (1643-1725), gift med 1. Mogens Hanssøn Blix (1628-1663), Bodø, Nordland, og 2. Niels Pedersen Riberg (1628-1712), født i København, bosatt i Valle, Lindesnes, Vest-Agder. Slektstre fremstilt i anledning hennes 2. bryllup.
9. Peder (1646-1712)
10. Sophie Mentzonia (1649-1738), gift med Peder Henrichson Ascanius (1645-1738), født Sjælland, bosatt Aure, Nordmøre

Familien Schielderup

Maren Pedersdatter Schielderups foreldre var Peder Jenssøn Schielderup (1571-1646) og Anne Nielsdatter (1575-1612).

Peder Jenssøn Schielderup var født den 7. september 1571 i Bergen. Da han var 11 år døde faren, og Peder kom da til å bo i Stavanger hos biskop Jørgen Eriksøn, som var gift med hans eldre søster, Adriane Jensdatter Schielderup (ca.1555-1599).

Peder ble opptatt på Sorø Akademi på Sjælland i Danmark, og fikk sin eksamen derfra i 1593. Han studerte deretter to år i København og tre år i Wittenberg. I 1598 ble han kapellan i Mandal, og antakelig sogneprest der i 1604. Da Christian den IV besøkte Stavanger i 1607 holdt Peder en preken for ham i Domkirken. Etter det ble han tilkaldt som slottsprest på Frederiksborg slott, men da han reiste til København i 1608 ble han i stedet sogneprest ved Vor Frue Kirke. Samme år tok han også magistergraden.

I 1622 flyttet han til Trondheim, hvor han ble biskop, bosatt i Degnegården ved Domkirken. Det var her han startet misjonering blandt samene, især sørsamene.

Peder giftet seg første gang med Anne Nielsdatter i Mandal i 1601. De er mine 9. tippoldeforeldre. Annes foreldre var lagmann Niels Lauridsen og Randi Holck, dvs. mine 10. tippoldeforeldre. Vi har ikke flere opplysninger om disse foreldre.

Peder og Anne fikk disse barn:

1. Jens (1604-1665), biskop i Bergen
2. Jørgen ( -1657), sogneprest i Skogn
3. Niels ( -1652), res. kapellan til Vor Frue Kirke i Trondheim
4. Susanne
5. Maren (1610-1683), min 8. tippoldemor, gift med Mentz Christophersen Darre (d.e.)

Da Maren ble født i 1610 var faren sogneprest i København. Det er derfor sannsynlig at hun ble født der. Hennes mor døde da hun var kun to år gammel, og hun var 12 år da familien flyttet til Trondheim.

Anne døde i 1612, og Peder giftet seg for andre gang med Gidske Lange, datter av borgmester i Flensburg, Herman Lange.

Peder og Gidske fikk barna:

1. Birgitte ( -1677)
2. Anne ( -1701)

Gidske døde i 1640. Peder søkte og fikk avskjed fra embedet i 1642, og døde den 27. september 1646.

Immatrikulering Jens (Ioannis) Schielderup, Universitetet i Rostock.

Peder Jenssøn Schielderups foreldre var Jens Pedersøn Schielderup (ca.1510-1582) og Susanna Leonhardsdatter (Lennartsdatter) Capeteyn (ca.1520-1582). Igjen et par, som er mine 10. tippoldeforeldre.

Jens studerte ved universitetene i København og Wittenberg, og ble så lærer ved Højskolen i København. Han hadde sannsynligvis studert teologi i Tyskland, hvor han var på Luthers tid, men han hadde åpenbart også mer naturvitenskapelige interesser, for i 1551 ble han professor i fysikk, og begyndte deretter å studere legevitenskap. Han ble immatrikulert ved Universitetet i Rostock, hvor han tok doktorgraden i 1556.

Hans kones onkel, Peter Capeteyn, var professor i medisin ved Københavns Universitet. Da han døde ønsket Jens å overta hans professorat, men ble forbigått, hvilket kan være en av årsakene til, at han i stedet ble biskop i Bergen i 1557.

Da Jens kom til Bergen var han opptatt av Luthers reformasjon, hvilken bl.a. førte til det som ble kaldt billedstriden mellom biskop og byråd i Bergen i starten av 1570-årene. Biskopen fikk fjernet noen helgenbilleder fra høyalteret i domkirken, men det var enkelte i menigheten, som ikke helt hadde frigjort seg fra de katolske skikker, og disse tilba helgenene. Mange holdt seg da vekk fra kirken, men striden endte med, at bildene ikke kom opp igjen.

Jens og Susanne fikk i alt 10 barn, seks gutter og fire jenter. Datteren Adriane ble gift den 21. oktober 1571 med Jørgen Eriksen, biskop i Stavanger, og sønnen Peder (se ovenfor) ble biskop i Trondheim. Vi må konstatere at familen Schielderup var litt av en prestefamile!

Slekten Darre

Darre-slektens våpenskjold.

Dette er en veldig stor og omfattende slekt, som dertil var en av de store adelsslekter i Norge. Det er derfor ikke mulig å beskrive alle sidegrenene her, men kun konsentrere beskrivelsen til de nærmeste anelinjer så direkte som mulig.

Mentz Christophersen Darre (1598-1657) var sønn av Christopher Bjørnsøn Darre (1567-1642) og Sophie Mentzdatter von Ravensborg (1570-1653). Jeg må kunne si, at disse er mine 9. tippoldeforeldre.

Christopher var i 1610 rådmann i Trondheim og fra 1625 borgmester samme sted. Han var født i Oslo, men de nærmere omstendigheter for flytningen til Trondheim har vi ikke så gode opplysninger om. En av kildene nevner, at han søkte til Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet fordi det var et sterkt økonomisk oppsving der, og han hadde særlig interesse for handel med Nordland og med utlandet. Ved sitt giftermål sikret han seg også et godt fotfeste i forretningsmiljøet i Trondheim på den tiden (mer om dette under Ravensborg). Som et kuriosum er det sagt, at det var rådmenn og borgermestre som fikk privilegium å holde vinkjellere og vinutskjenkning i byen. Inntektene skulle gå til fremme av byens utvikling, men jeg tror nå neppe, at de var alene om utskjenkningen.

Christopher og Sophie fikk etter forskjellige kilder følgende barn (noe usikkert):

1. Ursula (ca.1590-1648), gift med Oluf Jenssøn Schriver (ca.1570-1635), Trondheim
2. Mentz (1598-1657), min 8. tippoldefar, gift med Maren Pedersdatter Schielderup.
3. Rolf
4. Anna (1599-1626), gift med Jens Pedersøn
5. Hans (1601-1625)
6. Elisabeth (1605-1685), gift med Oluf Jonsson i Bude (1600-1660), sogneprest i Snåsa
7. Maren (ca.1610-1688), gift med bl.a. Johan Johansen Grøn (1605-1658)
8. Steen (ca.1610-1691), huskapellan i Stod, Nord-Trøndelag, gift med Ingeborg Andersdatter (ca.1632- )
9. Bjørn (ca.1610- ), kapellan i Veøy, Møre og Romsdal, gift med Anne Zachariasdatter Holck (ca.1610- )
10. Einer

Christopher døde i Trondheim den 10. mai 1642, Sophie i 1653.

Sophies foreldre var Mentz von Ravensburg (1545-1610) og Margrethe Casparsdatter Hvitmand (1550-1610), dermed mine 10. tippoldeforeldre i Trondheim.

Ravensburg er en stor og fornem tysk adelsslekt stedfestet til det sydlige Tyskland. Men det sies, at Mentz kom fra Nord-Tyskland, eller faktisk helt oppe i Slesvig. Hvordan den forbindelsen er oppstått, vet vi ikke, men det er opplyst, at på 1600 og 1700 tallet var det en livlig innflytning av forretningsfolk fra Slesvig til Trondheim. Mentz var en av disse, og skal ha vært rådmann i Trondheim, kanskje i kraft av sin posisjon som stor kjøpmann i byen. Det er også med ham, at navnet Mentz er innført i Darre-slekten.

Mentz og Margrethe hadde i alt fem døtre:

1. Sophie (1570-1653), gift med Christopher Bjørnsøn Darre
2. Ellen (1573-etter1654), gift med Ivar Oudensøn
3. Lisbeth (ca.1575-ca.1620), gift med Ivar Audunsson Aspen, Møre og Romsdal
4. Sara (ca.1580- ), gift med Jean de Noquier, hollender, tollembedsmann i Trondheim
5. Anna (1580-1606)

Margrethes foreldre var Caspar Casparsen Gamshart (ca.1525-1594) og Inger Lauritzdatter Arctander (ca.1541- ), altså mine 11. tippoldeforeldre i Trondheim. Margrethe opptrer også med etternavnet Gamshart, bl.a. på gravstenen, som finnes i Trondheim Domkirkes gravstensamling. Hun er her registrert som Mentz von Ravenburgs enke.

Margrethe hadde en søster, Ærmegaard (1546-1634), gift med Peder Nielsen Arctander (1533-1609), rådmann og borgermester i Trondheim. Begge er begravet i Trondheim Domkirke.

Hun hadde også en halvbror, Hans (1551-1620). Hennes far, Caspar, sies at gjennom denne Hans er han en forfar til Aleksander Kielland. Caspar sies også å være den første som bragte lutherske bøker til Trondheim, og at han var bokbinder.

1. Christopher (1567-1642), min 9. tippoldefar.
2. Hans (1596- )
3. Marine Jørgensdatter

Christoper er sannsynligvis født noe senere, kanskje etter 1575, som er året hvor det er nevnt, at Bjørn og Ursula gifter seg. Marine har også et etternavn som skulle tyde på, at Bjørn ikke er faren. Det kunne jo være, at Ursula hadde vært gift en gang før.

Bjørn Rolfson Darres foreldre var Rolf Olufsen Darre (ca.1485-1572) og Maren Bjørnsdatter (ca.1490- ). Regner vi tippoldeforeldre skulle dette bli mine 11. tippoldeforeldre i Oslo.

Det er mange kloke mennesker som har skrevet om Rolf, men kildene er litt forskjellige og ikke alltid enige. Han skal ha vært en stor mann i Oslo på sin tid, bl.a. rådmann og borgermester (1550-1560), men også en driftig handelsmann. Detaljene skal vi her være forsiktige med, men han skal bl.a. også ha vært sosialt engasjert med ansvar for å ta seg av spedalske og folk med andre sykdommer. Han skal også ha vært kaldt 'Lille-Rolf'.

Rolf og Maren skal ha fått flere barn enn Bjørn, men det er ikke lykkes å finne navn eller andre data på disse.

Rolf Olufssøn Darres far var Oluf Bjørnssøn Darre (ca.1450- ). Ifølge én kilde het moren Sigrid Jonsdotter (ca.1450- ), og ifølge en annen kilde het hun Inga Svalesdotter Smør (1412- ). Ifølge den siste kilden var Oluf født i 1442 på Bjælland Gård i Bohuslen. Selv om det er usikkerhet om konens navn vil jeg notere, at Oluf kan betegnes som min 12. tippoldefar.

Vi har ikke kunnet finne noe om hva Oluf var beskjeftiget med. Utover at han var Rolfs far, er det også et sted sagt, at han er far til en sønn med navn Anders. Moren skal så ha vært Sigrid. Hvem Sigrids foreldre var vet vi ikke, men Inga Svalesdotter Smør skal ha hatt foreldre som var Svale Johnson Smør og Sigrid Gunnarsdatter Kane.

Olufs Bjørnson Darres foreldre var Bjørn Jonsøn Darre (ca.1411- ) og Inga Saulesdotter Smör    (1412- ), begge fra Bjælland Gård, Bokenäs, Bohuslen. Dette blir så mine 13. tippoldeforeldre.

Her er det ikke spørsmål om hvem foreldrene var, og i og med, at de er hjemmehørende i Bohuslen, er det vel sannsynlig, at sønnen Oluf også er født der, samt at det har vært Inga Svalesen Smör som var hans mor. Men Bjørn og Inga synes også å ha fått nok en sønn, Sven, som ble født noe før Oluf.

Ingas far var Saule Smör, født ca. 1377. Hvem hennes mor var vet vi ikke.

Bjørn Jonsøn Darres foreldre var Jon Reidarsson Darre (1358-ca.1430) og Ingrid Karlsdotter (ca.1380-1411). Nå er vi kommet til mine 14. tippoldeforeldre.

Ridder Jon (Johannes) Reidarsson Darre er født i Nidaros, Trondheim, og er fra 1381 nevnt som riksråd og lensherre i Tønsberg. Han er nevnt i flere skrifter i perioden 1381 til 1407, hvor han bl.a. er med i det riksråd som gir Margrethe den første, dronning til Norge og Sverige, fullmakt til å forhandle om fred og privilegier, til kong Olav blir myndig.

Går vi tilbake til slektstreet på bildet lenger oppe på siden finnes følgende innskrift: "Herr Jon Darris Slægte-Linnie. No. 1.  Hr. Jon Darre, Ridder, Norges Riges Raad i Dronning Margretes Tiid, Befalingsmand paa Bergen Huus". Videre finnes følgende: 

”John Darre levede under kong Hagen Magnusen og Oluf Hagensen omtrent i midten af det 14de Aarhundrede og levede endnu 1380. Oluf Hagensen var den sidste Konge af den gamle norske Kongestamme”.

Hagen Magnusen er Håkon 6. Magnusson (1340-1380), og Oluf Hagensen er Olav 4. Håkonsson (1370-1387), sønn av Håkon 6. og dronning Margrete.

Jon er senere flyttet til Bjælland Gård i Bohuslen. Det samme er Ingrid, men hun er født i Tønsberg. Hvis det estimerte fødselsår er riktig ble hun ikke særlig gammel. Hun skal ha fått fem barn sammen med Jon:

1. Karl, død uten livsarvinger
2. Margaretha, gift med Guttorm Eivindssøn
3. Christine, gift med 1. Jakob Augustin i 1430 og 2. Kolbjörn Gersts
4. Elene, gift med Nils Halkelssön
5. Bjørn (ca. 1411- ), min 13. tippoldefar

Jon Reidarsson Darres far var Reidar Jonssøn Darre i Sandsvær (1330-1377). Vi kjenner ikke hans mors fornavn eller pikenavn. Disse er så mine 15. tippoldeforeldre.

Vi vet ikke så mye om Reidar annet enn at han var født i Oslo og døde et sted i Jämtland. Både fødsels- og dødsår er usikre. Han er nevnt i forskjellige protokoller ca. 1350-60, og det sies, at han var fut på et sted som het Bagahus i 1359.

Med samme kone som han fikk Jon med, fikk han også to andre sønner, Tore og Simon. Tore var gift med en kvinne som hadde pikenavnet Eivindsdatter Faale, men ellers vet vi veldig lite om disse barna. Men Reidar var også gift med en Gyrid, og med henne hadde han også en sønn, Peter Jonssøn Darre.

Reidar Jonssøn Darres far var Jon Reidarsson Darre (1305- ), dermed min 16. tippoldefar. Vi vet ikke hvem hans kone var. Han var født i Hedmark, og døde i Oslo, men utover det, vet vi nesten ingenting. Det er registrert, at han bodde i Oslo i 1331.

Utover Reidar hadde han nok en sønn med navnet Peter.

Denne, Jon Reidarsson Darre fra 1305, er sagt å ha en far med navnet Reidar Jonsson Darre (ca.1280-ca.1369). Vi kjenner heller ikke her hustruens navn, men konstaterer, at han er min 17. tippoldefar. Han er født et sted i Norge, og er registrert som død i Jämtland. Årstallene kan tyde på, at han ble veldig gammel, men 89 år høres ut som for mye.

Reidar Jonsson Darres far er sagt å være Jon Reidarssøn, født ca. 1196. Hvis dette er riktig, og alt det foregående er riktig, er han min 18. tippoldefar! Her stopper denne gren av anelisten. Vi har ingen opplysninger om ham, hvor han bodde eller hans øvrige relasjoner.