Amund og Inga Amundsen var foreldre til Peder Andreas Amundsen, og dermed mine oldeforeldre i Espevær.
Amund Amundsen var født den 13. mai 1835 i Vika, G.nr. 44. Hans foreldre var Amund Nilsen (1798-1874), Grønås, Moster, og Lisbeth Jonsdatter (1791-1878), Vika. Lisbeth var først gift med Roar Hansen Berge, og fikk med ham datteren Kirsti Roarsdatter i 1820.
Amund Nilsen og Lisbeth Jonsdatter ble gift den 29. desember 1822 og var bosatt i Vika, og de er så mine tippoldeforeldre i Vika. De fikk seks barn:
*) John og Synneva var tvillinger.
**)Nils og Anna Kathrine ble gift den 24. oktober 1855, samme dag som mine oldeforeldre i Kalavåg, Knut og Anna Torgersen ble gift. Det første paret var bosatt i Vika, det andre i Kalavåg. I Bømlo Bygdebok står begge kvinner oppført med navnet Anna Kathrine, men i kirkeboka er det kun Nils' brud som har dette navnet. Den andre brud het kun Anna. Dette viser noe om geografisk nærhet og navnesammenfall!
Amund Nilsen var den første bondeordføraren i Finnås kommune, 1844-45. I bygdeboka står det, at han gjorde det godt, var med på framgangstida i den rike sildeperioden og fikk inntekter både fra landslut og leie av sjøhusgrunnar. Men det er også referert, at drengen deres, Lars Jansen Hidle mente, at det var Lisbeth som rådde, men 'hu var så klok at hu let ikkje nokon utanom merka det'! Lisbeth og Amund er gravlagt på gravplassen i utmarka, på Haktønnesletto.
Denne gravplassen ligger veldig langt fra bebyggelsen i Vika, og man må gå en tur i marka for å finne den. Der er merker på steiner som viser hvor man skal gå, og et skilt ved veien viser hvor man starter. Det fortelles, at gravplassen ble opprettet på 1800-tallet fordi man inntil da hadde så lang vei til kirken på Vorland. Det ble ikke så mye bedre da denne gravplassen ble opprettet. Man hadde jo ikke råd til å bruke dyrkbar mark til gravplass, så derfor ble det langt ute i marka, men transporten av kister var ikke helt enkel. Man rodde inn til Melkevika, og bar så kisten opp en sti til kirkegården, som ligger ganske høyt i terrenget. Tidlig på 1900-tallet ble en ny gravplass anlagt ved det som i dag er hovedveien (ved avkjørsel til Berge), og den gamle plassen ble ikke brukt lenger. Heldigvis blir gravkorsene i jern fint vedlikeholdt, så de fremstår som på bildene herunder.
Inga Larsdatter var født den 5. januar 1835 i Espevær. Hennes foreldre var Lars Anbjørnsen (1794-1865), Espevær og Helga Pedersdatter (1794-1886), Vespestad. De er så mine tippoldeforeldre i Espevær (se nedenfor under tippoldeforeldre).
Som det fremgår av ovenstående tekster var Amund født i Vika, men bosatte seg sammen med Inga på Stokka i Moster. Det var der de fikk sine syv barn. Familiebildet til høyre er helt unikt. Det er trolig tatt kort tid etter at familien hadde flyttet til Espevær av en omreisende fotograf, noe som kom 'på mote' på den tiden. Noen av barna kan være med på bildet nedenfor fra hagen i Garen, hvor det tydelig er fint selskap, men dette er jo tatt over 20 år senere. Jeg kan ikke identifisere alle, men er ganske sikker på, at det er Inga og Amund som sitter ved bordet.
De syv barna* Inga og Amund fikk var
Som omtalt ovenfor var Inga og Amund Amundsen mine oldeforeldre i Espevær. Amund var født i Vika, hvor mine tippoldeforeldre så var bosatt (se ovenfor). Inga var fra Espevær og datter av
Lars Anbjørnsen og Helga Pedersdatter.
De var således mine tippoldeforeldre i Espevær. Både Lars og Helga var født i 1794, han i Espevær og hun i Vespestad. De ble gift på Espevær i 1820, hvor Lars i 1819 hadde overtatt bruket Garen etter faren, Anbjørn Jansen.
Lars og Helga fikk barna
Lars bygde stuehus i Garen ca. 1840. Da han overtok bruket var det bygslet under prosten i Finnås, men i 1843 fikk han kjøpe det og fikk eget skjøte. I 1847 ble det etablert poståpneri, først kun aktivt når det var fiske, men fra 1851 helårlig drift. Sønnen, Anbjørn Larsen, bygde stort, nytt våningshus i 1868, hvor det også ble etablert poståpneri. Se mer om dette på Gamlepostens hjemmeside. Lars hadde dessuten vært karanteneoppsynsmann fra 1842, dvs. han skulle ha oppsyn med om det utbrøt smittsom sykdom i distriktet, hvilket også skjedde i 1849, da det utbrøt kolera på Espevær.
Også denne generasjonen ga etterkommere, som førte til store, senere beboelser, hvor bl.a. Lars Larsen grunnla handelshuset Larsen 'på kaien', br.nr. 3.
Lars og Helga drev Garen frem til 1850, hvor bruket ble solgt til sønnen Anbjørn. Lars døde i 1865, Helga i 1886.
Foreldrene til min tippoldefar, Lars Anbjørnsen, var
Anbjørn Jansen og Malene Larsdatter.
Anbjørn var fra Grutle og født i 1755. Han var sønnesønn til Hans Jansen, som var født i Garden i 1701, ikke mer enn et år etter at hans far, Jan Hansen, hadde bygslet bruket i Espevær. Han er den første gårdbruker i Garden, som er beskrevet i Bømlo bygdebok. Dette gir så en slektsmessig forbindelse, og dermed en direkte anelinje til de første, beskrevne, bosettere i Espevær. Men det er også en annen forbindelse til den samme Jan Hansen, som knytter seg til Malene Larsdatter (se nedenfor).
Anbjørn og Malene, mine tipptippoldeforeldre, giftet seg i november 1781 og fikk i alt 10 barn, men bare fem vokste opp:
Bortsett fra Lars flyttet de andre barna som vokste opp, ut fra Espevær etter å være gift. Anbjørn var gårdbruker ved århundreskiftet 1700-1800. Ifølge bygdeboka var det kun fire fastboende familier på Espevær på den tiden. Det var de to gårdsbrukene, husmannen i Garvika, og handelsmannen (nåv. Biekro'nå). Skulle man leve av jord og fiske, var det kanskje ikke 'plass' til flere familier, noe som kan forklare at barna flyttet ut.
Men Espevær hadde siden midten av 1700-tallet vært det største fiskeværet i Bømlo, og i 1820-årene startet en ny tid, hvor det var et rikt vårsildfiske, og man begyndte å salte sild på øya. Det førte til, at nye folk kom til, som bygsla sjøgrunner og satte opp brygger og saltebuer, noen av dem ganske store. Det fortelles, at bøndene hjalp til med bl.a. å lose alle de fremmede fartøyene til øya. Fra ca. 1770 er begge gårdbrukere også registrert som loser.
Mandag den 11. mars 1822 kom til å gå over i historien som den såkalte "galnemåndagen". Om morgenen var været stille, uten tydelige tegn på at det skulle bli uvær, og det var fortsatt godt sildefiske langs kysten. Men om formiddagen røk det plutselig opp til en kraftig storm med snetykke. Mange av båtene, hvorav de fleste var åpne båter, klarte seg ikke. Det ble forlis og mange omkom. Anbjørn var en av disse. Denne stormen (orkan) rammet det meste av Vestlandskysten. I kirkeboken for Finnås prestegjeld er det den 31. mars 1822 omtalt begravelse av fire navngivne personer, hvorav tre er omkommet på sjøen og en på land. Det anmerkes som en 'ulykkelig hendelse', som skjedde under orkanen den 11. mars. Anbjørns navn er ikke blant de nevnte, hvilket kan skyldes at han aldri ble funnet. Det er mange og upresise omtaler av tapene denne dagen. Avisene anslår antall omkomne som flere hundre eller enda tusen. Det er hevdet av enkelte, at dette var den største orkanen på 1800-tallet, og det refereres som regel til den ved senere stormer, som også kunne betegnes som det sterkeste man hadde opplevd, dog med unntak av orkanen i 1822.
Malene Larsdatter var min tipptippoldemor, som var født i Garden i 1763. Som det fremgår ovenfor var hun gift med Anbjørn Jansen, som kom fra Grutle. De drev bruket i Garden fra ca. 1781 til sønnen Lars overtok i 1819, dvs. ca. 38 år. Anbjørn var fortsatt aktiv i fisket, til han omkom i orkan på sjøen 'galnemanndagen', som beskrevet ovenfor. Malene levde videre til 1834 i 'ei gamal tømra glasstove med kakelomn, takt med heller' som det står i bygdeboka.
Malenes foreldre var
Mari var kommet til Espevær på 1740-tallet og hadde først vært gift med Anbjørn Nielsen, som var født i 1689 i Vika. Da han døde i 1751, uten at de hadde fått barn, giftet Mari seg med Lars.
Anbjørn Nielsen hadde bygslet bruket i 1710, etter at han hadde giftet seg med enka på gården, Anna Olsdatter. De hadde heller ingen barn. Anna døde i 1744.
Anna var født i 1672 og var først gift med Jan Hansen, født 1675 på Meling, Bremnes. Deres barn var
Amund kjøpte bruket Garden på auksjon i 1876 av Anbjørn Larsen, og han flyttet med hele familien til Espevær. I begynnelse av 1870-årene hadde sildefiskeriet sviktet, men ved slutningen og i de neste ti-årene tok fisket seg opp igjen. Amund var med i den nye oppgangstiden og bidro med å bygge sjøhus og selge eiendommer til andre som ville etablere seg. Amund hadde også part i den første engelske sluppen, 'Kalo', som ble kjøpt til Espevær i 1889 av Kristian Larsen. Navnet på båten var forbokstavene til eierne, Kristian, Amund, Lauritz (Larsen) og Ola (Størksen).
Da Amund sluttet med jorda i 1898 solgte han hver sin part til de fire eldste barna. Peder Andreas, som var den eldste, overtok gårdsdriften av hovedbruket Garen. De tre andre partene ga alle opphav til betydelige beboelser følgende steder:
Som det er oppført i listen over Inga og Amunds barn er både Johan og Amund gift i Amerika. De emigrerte henholdsvis 1890 og 1899, hvor de bosatte seg i Iowa. Amund senere i Minnesota. Det er funnet så mange opplysninger om dem og deres familier i USA, at jeg har valgt å presentere dem på en egen side under 'Prosjekter'.
Inga og Amund Amundsen flyttet ned i huset vårt, som da ble kårstue, i 1898. Amund døde den 25. april 1908, og Inga bodde alene i huset frem til hun døde den 3. april 1919.
Lars Jensen (1730-1780) og Anne Marie (Mari) Torkelsdatter (1725-1781), fra Vestvik. Det blir så mine 3. tippoldeforeldre i Espevær. De hadde barna
Jan hadde bygslet bruket ca. 1700, og drev det til han døde i 1709. Jan blir så min 5. tippoldefar. I Digitalarkivet finner jeg, at Jan var innrullert i det sjømilitære korps, som ble opprettet i 1704. Alle menn som var sjøvant eller 'befaren', som det også het, og bosatt på kysten, kunne bli innkaldt til dette sjøforsvaret. De ble kaldt 'sjølimitter'. Om Jan var med i forsvarshandlinger vet jeg ikke, men i historiske kilder er det beskrevet, at alle sjølimitter ble sendt til Svinesund i 1709 for å delta i forsvaret mot svenskene i en av de første konflikter i det som senere ble kaldt den store nordiske krig (1709-1720).
Ved å søke i Bømlo bygdebok, bind I, finner jeg på Meling, Bremnes, en Hans, gift med Haldri Gunnarsdatter. Dette ser jeg bekreftet av andre slektsforskere, som angir at Hans er født i 1639 og Haldri i 1630. Hvis det er riktig, at de er foreldre til Jan Hansen, som bygslet bruket på Espevær ca. 1700, er de mine 6. tippoldeforeldre. De er i bygdeboka oppført med barna
Det ville ha vært naturlig, at Espevær-navnet var tilknyttet Jan og ikke Gunnar, så her kan det ha vært en navneforbytning. Både Hans og Haldri er sagt å dø ca. 1680.