Torgers hjemmeside

Tippoldeforeldre i Lillehammer og Fåberg

Besserud gård, Fåberg. Kilde: Husmannsplasser i Fåberg, bind 1. Fåberg Historielag, Lillehammer

Som beskrevet ovenfor var min oldefar, Børre Thomassen Strand fra Lillehammer. Hans foreldre var Thomas Rasmussen (1810-1886) og Dorthe Engebretsdatter (1806-1876). De er så mine tippoldeforeldre i Lillehammer.

Thomas var født den 15. juni 1810 på Besserud gård i Fåberg (transkribert kirkebok), og konfirmert den femte søndag etter påske i 1825. Gården lå i det bratte terrenget øst for Gudbrandsdalslågen. På den andre siden av dalen munner elva Gausa ut i det som er den nedre delen av Gausdal. I kirkeboken ble det notert da Dorthe ble født den 28. mars 1806 at hun er født i Vestre Fliflet, men senere opptegnelser, bl.a. ved vielsen, står hun oppført som født i en av Gustum-gårdene, som ligger i samme område.

Dorthe og Thomas ble gift den 28. desember 1832. Når vi skal finne ut hvor de kan ha vært bosatt kan vi ty til kirkebøkene når barna ble døpt. Det første barnet, Børe, er registrert som født i Kirkerud, mens de to neste, Berthe og Børre, ble født på Presterud, og de to siste, Ingeborg og Pernille, er født på Korsrud. Alle disse stedene ligger i den nedre del av Gausdal. I bygdeboka 'Husmannsplasser i Fåberg', bind 2, s. 255, er Thomas og hans familie omtalt som bosatt ca. 1850 på Korsrudenga søre - Engli. Den tidligere bruker var fraflyttet 1845, hvor Thomas formentlig overtok.

Etter som barna vokste opp er det tydelig at de har annen bopel da de skulle konfirmeres. Om de faktisk har vært bortsatt, eller vært i tjeneste disse stedene, vet vi ikke sikkert. De forskjellige konfirmasjonene er angitt nedenfor, hvor man ved å klikke på link (understrekning) kan se hva som er angitt i den enkelte kirkebok.

Dorthe og Thomas fikk i alt fem barn:

1. Børe (1834-1835), død 8 mnd. gammel
2. Berthe (1837- ), konfirmert 1854, utvandret til Chicago, USA i 1871
3. Børre (1842-1899), konfirmert 1857, min oldefar
4. Ingeborg (1847-1925), konfirmert 1863, gift med Ole Pettersen, Søgne
5. Pernille (1850-1934), konfirmert 1864, gift med Sven Lund Tønnesen, Lund, Rogaland

Den siste som ble konfirmert var Pernille i 1864. Året etter var det stor folketelling, og her er Thomas og Dorthe bosatt på husmannsplassen Svarverstuen under gården Moen. Dette er i dag en del av Lillehammer by. Ved folketellingen i 1875 er husmannsplassen nedlagt, og Thomas registrert som 'inderst' på gården Holmjordet, som ligger ved hovedveien gjennom Lillehammer. I dag er hele området regulert til by-bebyggelse.

Det har vært vanskelig å følge Berthe etter at hun emigrerte til Amerika, men ved folketellingen 1865 ser det ut til, at hun er ugift og arbeider som skredder på gården midtre Jørstad. Kanskje var det en skredderkarriere hun ville forfølge i Amerika. Hun var da 34 år og 'godt voksen', men fortsatt ugift (titulert 'Pige'), og det ser ikke umiddelbart ut til at hun hadde reisefølge. Men kanskje hadde hun en kontakt hun ville oppsøke når hun kom frem. Det var ikke så uvanlig at de som dro hadde noen de kjente der de skulle hen, og det kunne helt sikkert være en stor fordel når reisemålet var storbyen Chicago. Det kunne være naturlig å tenke på tanten, Christine, men hun emigrerte året etter, og til Wisconsin (se nedenfor).

Dorthe ble 70 år gammel, og døde den 2. mai 1876. Da Holmejordet ble nedlagt flyttet Thomas til gården Bjørstad, som ligger nord og øst for Lillehammer. Han ble 75 år gammel og døde den 2. mai 1886.

Tipptippoldeforeldre og tidligere aner i Fåberg

Dortheas foreldre, mine tipptippoldeforeldre, var Engebret Christensen, Fliflet, Fåberg, og Berit Siversdatter. Engebret var født 7. november 1779. En mulig fødselsdato for Berit er 20. januar 1764, hvilket kan synes tidlig i forhold til Engebret, men ved folketellingen 1801 finner vi, at hun har vært gift en gang før. Hun er på dette tidspunkt enke, og bor sammen med sine to barn på hhv 6 og 9 år. Engebret og Berit ble gift i Fåberg den 22. juni 1804.

Thomas' far var Rasmus Olsen Besserud, født den 9. januar 1759 på Besserud. Han er så min tipptippoldefar dette sted. Han ble 34 år gammel den 12. juni 1793 gift med Kari Amundsdatter, f. 21. juni 1772 på gården Traasæt, også i Fåberg. Hun fødte datteren Sønnøv den 4. januar 1794. Dessverre fikk denne datteren ikke leve så lenge, og døde allerede den 31. januar, dvs. siste dag i måneden hun var født. Moren fikk heller ikke leve så lenge, og døde allerede den 14. mars 1794, kun 21 år gammel.

Året før hadde Rasmus fått overdradd gården Besserud av faren, Ole Rasmussen, og betalt 650 riksdaler pluss føderåd til foreldrene.

Men Rasmus ble igjen gift, denne gang med Beret Olsdatter, min tipptippoldemor, født i 1774 på Oppjordet i Fåberg. Vielsen fant sted den 6. juni 1796.

Og så varte det ikke så lenge før det kom barn til verden igjen. Listen over de barn Beret fødte kan opstilles her:

     1. Ole (1797-1858), gift med Berte Olsdatter Torgersrud

     2. Christen (1799- )

     3. Kari (1802-1802)

     4. Kari (1803- )

     5. Johannes (1805-1859)

     6. Simen (1807-1844)

     7. Thomas (1810-1886), gift med Dorthe Engebretsdatter, Fliflet

     8. Christine (1813 - ), gift med Paul Olsen Vormstuen

Det første man kan bemerke i denne listen er, at den første datteren som ble født, Kari, ble oppkalt, ganske som tradisjonen var, etter mannens første kone, som var død. Piken ble født den 26. mars 1802, men døde allerede den 8. mai samme året. Det neste barn som ble født året etter var også en datter, og hun ble også kalt Kari. Såvidt jeg vet, kom hun til å leve opp, men jeg har ikke ennå funnet ytterligere informasjon om hennes videre liv.

Jeg har heller ikke så mange informasjoner om Christen, Johannes og Simen annet enn, at Johannes døde 54 år gammel og Simen døde kun 36 år gammel. Thomas' data er gjengitt ovenfor, og som en kuriositet kan jeg nevne, at hverken Simon eller Thomas fikk særlig gode karakterer ved konfirmasjonen. Den gang ble konfirmantene rangert etter kunskap ved oppstilling på kirkegulvet og i kirkeboken. Begge er oppstilt blant de 3-4 siste av over 40 konfirmantgutter, og karakteren beskrives som 'meget maadeligt' for Thomas og for Simen meget ringe'. Det vil sige, de tok ikke den boklige lærdommen så alvorlig, men det var vel gårdsarbeid som sto øverst på listen.

Så gikk det bedre med Christine. Hun sto som nr. 14 på kirkegulvet til konfirmasjonen, og fik tilsvarende god karakter ('ganske godt'). Christine ble senere gift med Paul Olsen, født på Storhove. Det skjedde den 15. november 1838, og de bosatte seg på husmannsplassen Vormstuen, eller Wormstugua, som det het lokalt. Plassen er et husmannssted under Storhove, og det sies at brukseierne før 1850 var kjent for å være harde mot husmennene sine (fra boken Husmannsplasser i Fåberg).

Her ble barna født: Kristian (1840), Børre (1843), Oline (1849), Peder (1853), Hans (1855) og Berte (1864). Vi finner hele familien i folketellingen 1865, og alle barna er fortsatt ugift. Det kan kanskje undre, at de eldste barna ikke er gift, men forholdene var sikkert ikke så gode på stedet, og det opplyses, at i 1872 emigrerte hele familien, til Black River Falls, Wisconsin, USA.

Går vi tilbake til 1806 kan vi lese i de såkalte Hattestad-manuskriptene, at Rasmus overdro skjøtet på bruket til broren Peder for 1200 riksdaler pluss føderåd. Det er nesten det dobbelte av hva Rasmus selv ga, så hvis det ikke er på grunn av inflasjon at prisen er steget, så må det være at den er blitt mye mere værd.

Den samme kilden refererer også fra tingmøter i 1812, hvor det den 2. juni er forhør i anledning av, at Peder Olsen Besserud melder at hans bror Rasmus Olsen Besserud er funnet død i Laugen elv. Dette er forhøret:

    "Peder Olsen forklarte at Rasmus Olsen var 54 år gl. Han hadde siste vinter ligget til sengs,
    men hadde været oppe den siste tid. Han var alltid stillferdig, undertiden melankolsk og
    hadde klaget over tunghet i hovedet. Han efterlot sig kone og 6 barn. Han var gått fra
    gården kl. 9 den 28. f.m. og blev funnet i Laugen neste dag. Han hadde hatt fiskeri i Laugen
    og kunne muligens være faldt i mens han røktet dette. Vidnerne forklarte at de hadde
    funnet avdøde i elven da de soknet efter ham."

Dette var et voldsomt slag for barna, og det ble ennå værre da moren døde, bare 39 år gammel året etter. Hun fødte Christine 21. februar 1813, men dato for Berets dødsfall har jeg ikke funnet. Det ble holdt skifte i desember 1813, men allerede året før var det holdt tingmøte hvor det ble bestemt at eldste sønn, Ole Rasmussen, som da var kun 16 år, skulle innløse skjøtet på bruket. Det var Oles verge som meddelte dette ved tingmøte 8. desember 1812. Vi må gå ut fra, at barna vokste opp på Besserud, og det ser ut til at Ole drev dette bruket, selv om han også er registrert som bruker av husmannsstedet Dølden, og at han brukte dette navnet som familienavn.

Ole ble gift med Berte Olsdatter Torgersrud den 21. mars 1820. De fikk sønnen Rasmus den 17. februar 1825. Ved dåpen anmerkes det, at han var født som tvilling, men det andre barnet var et dødfødt guttebarn. Det er sannsynlig, at Ole og Berte fikk flere barn, men dette har jeg ikke gått etter. I 1828 fikk Ole skjøte på bruket "Dølden av Besserud" og drev det frem til 1857, da han overdro det til sønnen Rasmus. Vi forlater arvefølgen her, og går en generasjon lenger tilbake i anerekken og forteller litt om foreldrene til den Rasmus som var født i 1759.

________________________________________________________________________________

Far til denne Rasmus var Ole Rasmussen, (1728-1798) Besserud. Inntil nå har jeg satt inn link til kirkebøker (understreket tekst) der jeg har kunnet finne dokumentasjon for fødsler, vielser, osv., men kirkebøkene på 1700-tallet er ikke alltid så lette å lese, og i det som er transkribert er det mye feil, så det kan være vanskelig å søke. Noen ganger er de skannede kirkeboksider av en så dårlig kvalitet, at det er nesten umulig å få mening i det. Oles fødsel og dåp er et eksempel på noe jeg har hatt vanskelig for å finne, men hvis jeg kan stole på andre kilder ble han født i februar 1728 på Besserud.

Han ble gift med Sønnøv Eriksdatter Hov (1740-1813). De er så mine 3. tippoldeforeldre på Besserud. Stedet Sønnøv kom fra er Hov i Vingrom, som ligger på vestsiden av Mjøsa ca. like overfor Lillehammer. Det foreligger en omfattende beskrivelse av stedet i Hattestad-manuskriptene, hvor man også kan lese at Ole og Sønnøv ble gift i 1757. Denne opplysningen finnes også i en transkribert kirkebok.

Året etter fikk Ole skjøte på bruket av faren, Rasmus Olsen (1691-1765). Ole var bruker på gården til 1793, hvor skjøtet ble overdratt til eldste sønn, Rasmus (1759-1812) for 650 riksdaler pluss føderåd 'de gamle'. Men Ole var ikke føderådsmann så lenge. Han døde allerede den 13. mai 1798. Men Sønnøv levde videre.

Her er en oppsummering af barna Ole og Sønnøv fikk sammen:

1. Rasmus (1759-1812)
2. Berit (1762-1841), gift med Engebret Grimsrud, Øyer
3. Erik (1767-1832), gift med Sønnøv Pedersdatter
4. Ingebret (1767-1826), ugift
5. Peder (1770-1850), gift med Marte Larsdatter, Ormerud
6. Ole  (1773- ), gift med Martha Larsdatter, Gjerstad
7. Marit (1775-1848), gift med Frants Løvlien, Øyer
8. Guri, Marthe og Anne, trillinger født 1778
9. Guri (1781- ), gift med Frants Olsen, Gausdal

Å føde trillinger i 1778 var sikkert ingen spøk, og de døde da også alle tre før en uke var gått. Det skjedde med dags mellomrum, Marthe den 2. juni, Anne den 3. juni og Guri den 4. juni. Men de andre barna vokste opp, og ved skiftet i 1798 etter Ole var både Berit og Marit gift og begge flyttet til Øyer, som ligger lenger nord i Gudbrandsdalen. Vi kan se, at det var god kontakt mellem søstrene og deres familier også etter at de giftet seg og fikk barn. De var begge faddere i hverandres barnedåper, og i disse lister ser vi også kontakter tilbake til Besserud.

Ved folketellingen i 1801 (vist nedenfor), som var en av de helt store folketellinger, bodde Sønnøv sammen med Rasmus og hans Beret, samt de to først fødte av deres barn, samt 'etternøleren' Guri, som er registrert blant tjenestefolkene! Guri ble i 1805 gift med Frants Olsen fra Gausdal. De bosatte seg der, og fikk i alt 8 barn, hvorav 7 vokste opp.

Vi ser også, at Rasmus' to ugifte brødre, Ingebret og Ole bor i samme familie. Men Oles bror Johannes har også stiftet familie, og bor der sammen med to av Johannes' sønner, Rasmus og Torger, samt dennes kone. Så det er en riktig 'storfamilie' på gården!

Som det fremgår av bildet er både Ingebret (skrevet Engebret) og Ole ugifte i 1801, men i kirkeboken er Ingebret i 1793 registrert som far til en uekte sønn Peder, og moren er Maren Johannesdatter og i 1804 er han registrert som far til en datter Kirsti, hvor moren er Eli Engebretsdatter. Det registreres også her, at barnet er uekte, og at det er Ingebrets 'annet barn'. Det vil vel si, at han ikke har vært gift med noen av mødrene. Maren kom fra Nordhovi, og Eli fra Sørhovi, begge steder i Vingrom, hvor også Rasmus' kone Sønnøv kom fra, så der har åpenbart vært nære bånd mellom Besserud og disse steder.

Det neste vi finner i kirkebøkene, både i ministerialboken og i klokkerboken, i 1826 er, at 'Engebret Olsen Besserud, omgående lægdslem, som druknede sig selv i Gausa elv er begravet i Fåberg kirkegaard uden ceremonier eller jordpåkastelse ifølge amtets resolution af 9de i forrige måned'. Selvmord var vanskelig å forholde seg til, men det ser ut til at det nå var åpnet en mulighet for å foreta begravelse på kirkegården, dog uten prestens velsignelse. Dato for død er oppført som den 3. juli, og begravelse den 10. juli. Som det er fortalt om hans eldste bror, Rasmus, omkom også han ved drukning, da i Lågen, men ved forhøret ble det den gang sagt at han var gått ut for å fiske, så dermed ble det kanskje et åpent spørsmål om det var en ulykke. I begge tilfeller må vi vel bare si, at det var tragiske skjebner.

Ole (Olssøn f. 1773) er registrert som gift den 30. mai 1815 med Martha Larsdatter, men de hadde allerede i 1811 fått en sønn, som de også kalte Ole, og de fikk sikkert flere barn, uten at jeg har gått nærmere etter dette.

Ellers er tiden etter 1801 er beskrevet i avsnittet ovenfor om Rasmus og Beret. Her skal bare fortelles, at Sønnøv levde til hun ble 72 år, og døde den 14. februar 1813. Det var det sørgelige året hvor både Rasmus og Beret var gått bort, Rasmus i 1812 og Beret i 1813.

__________________________________________________________________________________

Nå går vi nok en generasjon tilbake i tiden og forteller om Ole Rasmussens far, som var Rasmus Olsen, også kaldt Rasmus Olufsen, født 1691, Besserud. Han er registrert som eier og bruker i 1723, og min 4. tippoldefar.

Han ble en veldig kjent mann i bygden, og omtaltes som regel som Rasmus Besserud. I en periode på 1720-tallet var han lagrettemann, og ellers er han registrert som trolover ved adskillige vielser helt frem til året før han døde.

Det er vanskelig å finne sikre kilder om Rasmus, da den tidligste kirkebok, som er scannet på Digitalarkivet er fra 1727, men ved å stykke sammen opplysninger fra forskjellige steder i Hattestad-manuskriptene kan en sannsynlig historie fremstilles.

Han skal ha vært gift to ganger. Hans første kone er sannsynligvis Berte Andersdatter Dal, født ca. 1700 på Øvre Dal i Fåberg, og et ekteskap er registrert den 8. juni 1720. Ca. 1722 ble datteren Åste født. Hun ble i 1744 gift med Peder Hansen fra stedet Bleiken ved Rudsbygden i Fåberg. I Hattestad-manuskriptet under dette stedet opplyses det, at de fikk åtte barn i ekteskapet, men flere døde som små. Åstes død den 16. mai 1784 kan verifiseres i kirkeboken.

Berte døde allerede i 1726, og Rasmus giftet seg igjen. Denne gang med Marit Iversdatter født ca. 1701 på Ersgård ved Lillehammer. Vielsen er oppgitt å være samme året som Berte døde, men mon ikke det er gått noen tid mellem ekteskapene.

Marit er så mor til de barn vi kan oppstille i følgende liste:

1. Ole, (1728-1798), overtok Besserud etter sin far, gift med Sønnøv Eriksdatter Hov
2. Inger (1732-1813), gift med Ole Hansen, Sørhaugen, Ringsaker
3. Sessel (1734-1815), gift med Hans Christensen Gruen
4. Iver (1737-1786), gift med Berit Olsdatter
5. Johannes (1740-1804), gift med Marit Christensdatter Gruen

Inger ble gift til Ringsaker i Hedmark, og ble bosatt på stedet Sørhaugen, som ligger et stykke øst og sør for Lillehammer. Hun ble gift med Ole Hansen ca. 1750, og sammen fikk de barna Hans (1751), Rasmus (1752), Eli (1755) og Marthe (1759). Ved folketellingen 1801 er Inger blitt  enke og bor sammen med den eldste sønnen Hans Olsen og hans familie, hvor hun 'nyder føderaad', som det står. Hun dør 81 år gammel den 17. februar 1813.

Sessel (eller Sidsel) og Johannes ble begge gift med barn av Christian Hansen (f. ca. 1700) på stedet Gruven (eller Gruen) i Fåberg, Sessel i 1759 og Johannes i 1766. Det er fyldig omtale av stedet og familiene i Hattestad-manuskriptene.

Sessel og Hans fikk i alt seks barn i perioden 1760-1780. Ved folketellingen 1801 er det kun den yngste datteren, Kari, på 21 år som er ugift og bor hjemme. Sessel dør 81 år gammel i 1815.

Johannes og Marit fikk i alt syv barn i perioden 1766-1780, men to av dem døde kun 4 og 7 år gamle på grunn av en farlig barnesykdom som herjet på den tiden, sies det i Hattestad-manuskriptene. Vi ser begge foreldre, og den yngste Rasmus på 21 år i folketellingen, som det er bilde av ovenfor. Johannes døde den 16. april 1804, 64 år gammel.

Iver ble gift med sin Beret Olsdatter i 1772, og en sønn, som også ble kalt Rasmus (Iversen) ble født i 1773 på Besserud. Iver og Berit bodde senere på Brunlaug, som ligger litt nord for Besserud. Iver døde der den 17. august 1786, bare 49 år gammel.

I 1758 ga Rasmus Olsen Besserud skjøtet på gården til eldste sønn, Ole Rasmussen. Rasmus døde den 2. august 1765, 74 år gammel. Marit levde 10 år lenger og døde den 23. mars 1775.

___________________________________________________________________________________

Rasmus' far var Oluf Alfsen, født i Besserud og død 1716. Han var gift med Anne Mortensdatter, overtok bruket på Besserud etter sin far ca. 1678. Oluf og Anne er så mine 5. tippoldeforeldre. De fikk barna:

1. Sessel (ca.1687- )
2. Eli (ca.1689- )
3. Rasmus (ca.1691-1765), min 4. tippoldefar
4. Johannes (ca.1693- )

Det er vanskelig å si når Oluf ble født, men ca. 1640-50 kan være et godt bud. Jeg har ikke så mange opplysninger enn det, jeg kan lese i Hattestad-manuskriptene, og når det skrives, at han døde alt 1716, må det bety, at han døde relativt ung.

Da det var skifte etter Oluf opplyses det, at den eldste datteren, Sessel på det tidspunktet var gift til Lier og søsteren Eli var gift til Kolsveen. Det har vært søkt litt på de nevnte gårdsnavn og vielser i den aktuelle tidsperioden uten at det er funnet sannsynlige opplysninger.

___________________________________________________________________________________

Olufs far var Alf Johansen (ca.1627- ), min 6. tippoldefar. Det første vi hører om ham er, at ved det såkalte 'mannkjønnsmanntallet' av 1665 var det brukerskifte på Besserud, og Alf overtok som ny bruker. Han var da 38 år gammel.

I mantallet er det i en tilføyelse meddelt, at det på bruket var en gårdsdreng, Oluf Halvorsen  på 13 år og en eldre beboer, Daphin Pedersen på 86 aar.

Tre år senere, fortelles det i Hattestad-manuskriptet, kom det en ny matrikkel med flere opplysninger om gårdene. Det uttrykkes bl.a. at eng og innmark var god, og at det var skog nok til gårdsbruk og dessuten god tømmerskog. Det ble ellers opplyst at gården hadde egen kvern, som det ble svart kverntoll av.

Hattestad opplyser også følgende: "Av den militære rulle over Georg Reichweins kompani for 1670 går det fram at Alf Besserud sjølv var blant dei 4 rulleførte i 8. Legd: Balberg, Besserud, Gurustad Aasen". For å forstå dette utsagnet skal man vite, at flere gårder gikk sammen om å utruste mannskaper til forsvaret av landet, som på denne tiden var underlagt Danmark.

Åtte år senere var Alf fortsatt bruker på Besserud, men det ser ut til, at sønnen Oluf overtok bruket omtrent på denne tiden. Om Alf levde lenge deretter vet vi ikke.

___________________________________________________________________________________

Takk til:

Jeg vil rette en stor takk til Trine Lervik, barnebarn av Trygve og Ingvalda Børresen. Trygve var min fars bror, se lenger opp på siden. Trine har utført en meget grundig og omfattende research både omkring Børre Thomassen og de tidligere aner i Fåberg. Jeg har vært så heldig, at jeg har fått adgang til hennes resultater, som jeg har bygget videre på og verifisert så langt det har vært mulig med kildeopplysninger.

Dessuten vil jeg takke Harry Aronsen, Lillehammer, for gode opplysningene om mine tipptippoldeforeldre og tidligere aner på Besserud. Han er en meget erfaren slektsforsker og satte hurtig opp en aneliste for meg. Denne har også vært et godt utgangspunkt for mitt videre arbeide.