Oldefar Børre, som ga etterkommerne navnet Børresen

Lillehammer og senere Lofoten

Tippoldeforeldre i Hølonda

Takk til

Thomas Simon Børresen 1877 - 1957

Min farfar, Thomas Simon Børresen.

Min farfar, Thomas Simon Børresen, ble født den 11. oktober 1877 i Svolvær, som sønn av Børre Thomassen (1842-1899), Lillehammer, og Marie Simosdatter Klefstad (1840-1893), Hølonda, Sør-Trøndelag. Det vil si, han var oppkaldt etter begge sine bestefedre. Thomas fikk to søstre, den første Kathrina Dorthea (1879-1971), og deretter Bergitte (1882-1883). Hun døde av kikhoste da hun kun var godt et år gammel.

Thomas flyttet fra Svolvær til Gjerstad, Buksnes, Vestvågøy, hvor han ved folketellingen 1891 er oppført som tjenestetyende 'melkehandler' hos gårdbruker og fisker Gjert Kristian Iversen, som hadde mange tjenestefolk i sitt brød. Den som har utfylt personseddelen har åpenbart vært imponert over mannens bedrift, da det skrives at han er selveier med stor inntekt og formue - kapitalist? Thomas var ved denne folketellingen kun 14 år gammel, og ikke konfirmert, så når han er kommet i tjeneste hos Iversen er ikke kjent.

Da Thomas ble konfirmert den 28. mai 1893 er han bosatt på gården Gjerstad i Buksnes. Ved overhøringen fikk han karakteren 'Temmelig god', som kanskje ikke var så verst.

Hvor lenge Thomas arbeidet i Gjerstad og når han dro videre vet vi ikke, men ved folketellingen 1900 er han i Narvik oppført som jernbanearbeider med bopel i barakke nr. 58 P, 3366. Han var da 23 år og ugift. Det var på den tiden Ofotbanen fra Narvik til Kiruna ble bygd, så han var altså en av 'rallarne', som er mye omtalt.

Brakkelag 52, som det er fremstilt i illustrasjon til Kari Bremnes' CD om Svarta Bjørn

Rallarnes liv og opplevelser har gitt opphav til mange historier, bl.a. om kokka 'Svarta Bjørn', som Kari Bremnes synger om på en CD med rallarviser. Alle barakker, som var på ca. 10 mann, hadde en kokke, og det var her Thomas fandt sin egen 'svarta bjørn'. Det var Agnethe Amundsen (1873-1958), som i folketellingen for 1900 også er oppført med bosted samme sted, og i den samme barakke som Thomas. Hun var også ugift.

Brogate 5 i Narvik

I kirkeboken for Ofoten prestegjeld finner vi, at Thomas og Agnethe ble gift den 18. desember 1900, dvs. like etter at folketellingen hadde funnet sted det året. Som bostedsadresse er oppført Hundalen, som var et af stedene rallarne bodde i barakker. Vi ser også, at den første datteren, Borghild, ble født i Rombaksbotn den 25. august 1901, men det gikk et helt år før hun ble døpt, og da i Sortland.

Ofotbanen var ferdigbygd i 1902 og offisielt innviet i 1903. Ved Borghilds dåp i 1902 er Thomas oppført med tittel 'gråstensmurer', så derav kan vi slutte at de hadde flyttet til Sortland etter at banen var ferdig. Her ble også den neste datter, Thordis, født og døpt. Ved folketellingen for 1910 er de bosatt i Narvik by på adressen Brogate 5, hvor resten av barna er født.

1. Borghild (1901-1980), gift med Gustav Adolf Borg (1898-1970), Drammen
2. Thordis (1903-1986), gift med Karl Wilhelm Jensen (1907-1961), Drammen
3. Trygve (1905-1969), gift med Ingvalda Søbstad (1913-2000), Molde
4. Bjarne (1907-1980), gift med Inga Amundsen (1910-1966), Espevær og Stavanger
5. Alfon (1909-1945), ugift
6. Odd (1910-1993), gift med Asbjørg Sofie Nilsen (1914-1994), Mo i Rana

Så lenge de bodde i Narvik hadde Thomas arbeide hos LKAB (Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag), det svenske mineselskapet som drev Ofotbanen.

Kontorbygningen ved Bjørkåsen gruver, nå museum.

Tilknytningen til minedrift og bergverksmiljø ble beholdt da familien flyttet til Ballangen, og Thomas fikk arbeide i Bjørkåsen gruver da disse ble åpnet i 1913. Om han har vært med i selve minedriften vet vi ikke, men i forskjellige kilder er han oppført med yrke som rørlegger og arbeidsmann. Et utsagn sier, at familien flyttet fra Narvik til Ballangen i 1916.

Tiden i Ballangen har ikke vært lett, så de forsøkte å flytte til Sør-Norge. Ved folketellingen for 1920 finner vi hele familien, på nær den eldste datter, bosatt på Stord. Vi må gå ut fra, at Borghild, som på det tidspunkt var 19 år hadde flyttet til Østlandet. Familiens adresse på Stord er Lillebø øvre, hus nr. 78, og Thomas er smed ved kisgruben, som det står. Agnethe er husmor, og datteren Tordis er 'plukkerske i kisvaskeriet'. Trygve er visergutt på dampsentralen i kisgruben, og de andre barn er så små, at de fortsatt er skolebarn.

Hvor lenge familien bodde på Stord vet vi ikke, men vi vet at de flyttet tilbake til Ballangen. De fleste av barna søkte så ut for å finne arbeide og ektemake. Døtrene til Drammen, Trygve til Molde, min far til Espevær og senere Stavanger, og Odd til Mo i Rana. Alfon døde ugift like etter krigen.

Thomas og Agnethe fortsatte å bo i Ballangen, hvor de bodde resten av livet. Thomas døde den 21. august 1957, 79 år gammel. Agnethe døde den 17. april 1958, 85 år gammel.

Oldefar Børre, som ga etterkommerne navnet Børresen

Vi mener dette er Børre Thomassen, men kan ikke helt fortolke det flotte antrekk.

Som nevnt ovenfor var Thomas sønn av Børre Thomassen Strand, altså min oldefar i Lofoten. Han var født den 12. juni 1842 på gården Presterud, eller en husmannsplass under denne, som dengang tilhørte Fåberg Sokn. Foreldrene var Thomas Rasmussen (1810-1886), Besserud, Fåberg, og Dorthea Engebretsdatter (1806-1876), Fliflet vestre, Fåberg (se omtale på Fars side 10: 'Tippoldeforeldre i Lillehammer og Fåberg').

Han ble døpt allerede den 19. juni. Den gang kunne det gå både kort og lang tid mellom fødsel og dåp, avhengig av om det var prest og gudstjeneste til formålet. Så det ble ofte en oppsamling. Kirken førte den gang også oversikter over vaksinasjoner, og Thomas og hans søster Berte, som da var seks år, ble vaksinert den 8. november 1843. Det var koppevaksine, som ble innført som obligatorisk i Norge i 1810. Hvis man ikke var vaksinert kunne man ikke bli hverken konfirmert eller gift. Derfor ble dette også notert ved konfirmasjon i kirkebøkene. Børre fikk senere to søstre mer, Ingeborg, født 1847 og Pernille født 1850. Han ble konfirmert, knapt 15 år, den 3. mai 1857. Ved denne anledning ble det notert, at han var på 'lægd' på gården Jørstad, Fåberg sogn.

Lillehammer og senere Lofoten

Storgaten i Lillehammer 1860. Kjøpmann Larsens gård til høyre *)

Børre er registrert ved folketellingen i 1865 som bosatt med adresse Nygaden 97 i Lillehammer Kjøpstad, og navnet er skrevet Bøhre Thommesen. Nygaden ble senere omdøpt til Kirkegaten, men det pussige er, at nummer 97 ser ikke ut til å ha eksistert. Men det opplyses også, at han var 'gaardsdreng' hos kjøpmann Hans Larsen med familie og husdyr, og denne kjøpmann oppførte i 1846 en gård i Storgaten 97. Han ble kalt 'Kongen av Bokkhøingata', noe som forklares med, at området kjøpmann Larsen 'regjerte' over så ut som et bukkehorn når man betraktet det fra byens sentrum. Området ligger mellom Storgaten og det som senere ble en forlengelse av Nygaden (Kirkegaten), så dette kan være forklaringen på den litt misvisende opplysning i folketellingen.

Den neste opplysning som finnes om Børre er at han, 23 år gammel, er far til et uekte barn, Carl Bernhard, født den 4. mars 1866. På Fars side 8 finnes en detaljert beskrivelse av Carl Bernhards senere liv. Men Børre er videre også far til et annet barn, Anette, født den 18. september 1866. Hennes historie er skrevet på Fars side 9. begge disse barna ble født i Lillehammer.

På tidspunktet for fødsel av barn nummer to har imidlertid Børre forlatt Lillehammer. Vi ser nemlig, at han er meldt utflyttet fra Lillehammer til Drammen den 20. april 1866, hvilket kan fortolkes som, at han der søgte skipsleilighet for å reise til Lofoten. Der er han igjen, i Borge, allerede året etter, registrert som far til en uekte sønn, Henning Olai, født den 23. november 1867. På Fars s. 6 finnes en omtale av Henning og hans etterkommere. Det ble etterhvert en stor slekt i Sandøy, Lofoten.

Med navnet Børre Thomassen Strand, 33 år gammel og fortsatt ugift, er han registrert ved folketellingen i 1875, nå bosatt i Digermulen nedre, Vågan kommune. Som yrke er det oppført, at han er dagarbeider, som utfører tømmermannsarbeide, og er snekker hos handelsmann P. Lian, hvor han bor i drengestuen. Det tegner seg etter hvert et billede av en ganske farverik person og han reiste i hvertfall ikke til Lofoten for å fiske, kan vi forstå. Han er sitert for følgende utsagn: "heller falle ned fra et hustak enn å drukne på fiske"!

*) Kilde: Det Gamle Lillehammer, til minne om Ludvig Wiese, av Karl Halvorsen, Mesna-Trykk, Lillehammer 1966

Gimsøy kirke fra 1876.

Digermulen ligger lengst syd-vest på Hinnøya i Lofoten. Det er langt herfra til Gimsøy, som ligger vest for den neste øya i Lofoten, Austvågøy, begge en del av Vågan prestegjeld. Her ble Børre gift med Marie Simosdatter Klefstad, som var fra Melhus, men nå bosatt i Lofoten. De giftet seg i sognekirken den 28. januar 1877.

På 1870 tallet var det besluttet, at sognekirken skulle ligge i Gimsøy, og ny kirke ble bygd. Den sto ferdig i 1876, og det er en antakelse, at Børre, som tømmermann var med til å bygge kirken. Dette året hadde han funnet sin ektemake, og vi mener, at da sønnen Thomas ble født i 1877, ble han også døpt her den 13. januar 1878.

Kirken ligger på Gimsøysand, et meget værhardt sted, så den har barduner for å holde den på plass i de verste stormkastene.

Marie Simosdatter Klefstad var født den 30. august 1840 i Hølonda, Sør-Trøndelag, og er min oldemor i Lofoten. Vi har ikke hele hennes bakgrunnshistorie, men vi vet, at hennes far var Simo Olsson Berg (1798-1854), fra Hølonda og hennes mor var Katarina Børresdatter (1817-1896), født i Gottendals prestegjeld, Hälsingland, Sverige.

Maries historie er, at hun 27 år gammel, i 1867 fikk datteren Severine (eller Severina) utenfor ekteskap. Som far er oppgitt Kristian Kristensen, som vistnok var fra Kristiansund. Marie og Severine reiste til Lofoten, hvor moren, Katarina (også kalt Kajsa), var bosatt, og Marie ble gift med Børre Thomassen.

Etter at Thomas var født, fikk Marie og Børre en datter i 1879, Kathrina Dorthea. Thomas var oppkaldt etter begge bestefedre, og datteren ble så oppkaldt etter begge bestemødre. På Fars side 7 er der en omfattende beskrivelse av Kathrine, eller bare Trine, som hun også ble kalt, hennes liv og hennes etterkommere.

Marie Simosdatter døde den 16. mars 1893, kun 52 år gammel. Som dødsårsak er angitt strubehoste.

Børre Thomassen Strand var ikke enkemann særlig lenge. Han fortsatte sitt liv ved å flytte til Gamvik i Tana, Finnmark, hvor han den 10. desember 1894 giftet seg med Karen Rasmussen Lundved, født 27. november 1848 i Melhus. Hun hadde også vært gift tidligere, og hadde to sønner fra dette ekteskapet, Alfred Johansen (1873) og Conrad Johansen (1875).

Børre døde av tarmslyng i Hammerfest den 23. august 1899, 57 år gammel. I kirkeboken er det registrert, at da han døde var han bosatt i Finnkongkjeila, og det noteres, at han ble begravet i Hammerfest, men andre opplysninger angir, at han ble begravet på hjemstedet. Dette var et lite fiskevær i Gamvik, ytterst i Tanafjorden. Det var et av de mest bortgjemte steder i Finnmark, uten veiforbindelse. Da tyskerne brente og bombet stedene i Finnmark under tilbaketrekningen fra området i 1944, ble hele fiskeværet brent og bombet sønder og sammen. Det ble ikke gjenoppbygget etter krigen. Det kan være derfor det heller ikke finnes noe gravminne etter Børre.

Tippoldeforeldre i Hølonda

Simo hadde foreldrene Ola Andersson Vennaslættet (ca. 1760-1837) og Marit Persdatter (1768-1807). Det er så mine tipptippoldeforeldre i Hølonda.

Ola var bureiser på stedet Vennaslættet ca. 1792. I Hølondboka bind 1, hevdes det, at han hadde foreldre i Meldal, men denne opplysningen synes å være helt feil. Ved å gå etter kirkebøkene finnes det en annen forklaring, som fortalt nedenfor. Ola var først dreng på Skjegstad. Han bodde med familien i Skjeggstadlykkja frem til han ble bureiser på Vennaslættet, en plass som er utskilt fra gården Ven. I Hølondboka opplyses det, at Ola også var korporal i infanteriet. Han giftet seg i 1784 med Beret Evensdatter Grøtmoen (1760-1823). De fikk barna

1. Marit (1784- ), gift med Jørn Larsson Gangøyen, Nord-Grønvika i Vassbygda
2. Gjertru (1787- ), gift med Arn Jonsson Krokstadløkken i Skaun
3. Even (1790- ), gift med Ingeborg Sivertsdatter Krokstadvollen (1796-1868)
4. Ane (1794- ), gift med Sivert Jonsson Gåslandsløkken
5. Kari (1797-1817), død som taus i Stenset
6. Anders (1801-1804)
7. Jon (1803- ), gift med Ane Evensdatter Langåskneppen (Gåslandslykkja)

Men i denne søskenflokken er jo ingen Simo. Jo, kanskje det, men forklaringen er, at Ola hadde et 'godt øye' til tausa på nabogården Berg, Marit Persdatter, som ble mor til Simo i 1798, dvs. før de to siste barna var født i Olas ekteskap. Han var således Olas 'frillesønn', som det utlegges i Hølondboka, og alle barna ovenfor var hans halvsøsken.

Etter at Olas kone, Beret, døde 64½ år gammel i 1823 fikk han enka Siri Gabrielsdatter Blokkomoen til Vennslættet, og i 1827 giftet de seg. Det fortelles i Hølondboka, at Siri hadde levd et hardt liv, og bedre skulle det ikke bli. Det var tydelig ikke særlig populært blandt Olas barn at han giftet seg igjen i så høy alder, så da han døde i 1837 var barna veldig hurtige til å kreve sin arv, og mer enn det. Følgende er utdrag av det som berettes i Hølondboka, bind 1:

Da Ola var død, delte barna det som var etter han, uten å gå om skifteretten og uten å spørre stemora Siri. Siri klaga over dette, og fortel at "faa Dage efter Mandens Død - endog før han ble begravet - kom samtlige Arvinger eller deres Mænd i mit Hus for at skifte"...  Det Siri skulle ha i kår, m.a. ei ku og husrom, hadde dei og delt. Husa vart selde ved auksjon som ikkje var lovleg kunngjort...  Siri meinte at ho etter bygselbrevet hadde rett til å sitte på kåret som mannen hadde hatt. Men Siri og Ola var gifte etter han kom på kåret, og bygselbrevet ho nemner, var neppe tinglyst. Saka kom opp på Skjeringstad... [men] saka vart lagt ned. Siri Gabrielsdatter tok atter vandringsstaven. Det bars til plassen Burønningen under Storbuan, der dottera Marit Jonsdotter var gift. Men der og hadde dei nok med sitt, og Siri kom att på Hølonda som legdkjerring. Slik gjekk ho til ho døde [82 år gammel].

Ola Anderssons foreldre
Som nevnt ovenfor, er det i Hølondboka bind 1, s. 85 opplyst, at Ola kom fra Meldal, og foreldrene er navngitt. For å få dette bekreftet er det søkt i kirkebøker, da farsnavn oppgis noen ganger når et par blir gift, men Olas vielse til Beret Evensdatter i 1784 finner vi ikke i Digitalarkivet. Der er derimot vielsen med Siri Gabrielsdatter i 1827 registrert. Her er Olas far oppgitt til å være Anders Nilsson Fjeldhaug. Ved søk i Hølondboka bind 2, finnes en Anders Nilsson (f. 1720), som i perioden 1754-55 er bureiser på Baklihaugen. Denne plassen ligger veldig nært grensen til Meldal, faktisk ser det på kartet ut til, at Hølonda gjør et 'sving' inn i Meldal akkurat her. Det står også, at han i 1763 flyttet lenger ut, til Fjølhaugen i Sæterdalen. På tidspunktet for Olas gifte med Siri må Anders så ha bodd her, og koblingen til Ola finnes.

Hvis denne sammenheng er riktig, finner vi, at Olas mor må være Marit Jonsdatter Krokstadbrennan (1717-1785). Det er oppført følgende barn i ekteskapet:

    - Nils (1753- )
    - Jodda (1756- )
    - Jon (1759- )
    - Ola (1761- )
    - Ola (1763- ), gift med Kari Jonsdatter Konstad

Anders hadde før dette ekteskapet fått sønnen Nils i 1748 med Ane Jakobsdatter Sunnsetsæter. Marit må være død før 1785, for den 29. januar 1785 ble det holdt skifte etter henne, hvor det bl.a. opplyses, at en sønn, Ole, som er myndig og bor på en plass under Schiechstad på Høelandet. Vennaslettet hører under Skjegstad, hvor Ola først kom til, så dette styrker sammenhengen mellom Ola og hans familie som beskrevet ovenfor.

Anders giftet seg igjen med Brønhild Sten (f. 1747) fra Meldal. Barn i dette ekteskapet er:

    - Marit (1786- ), gift med Ingebrigt Jonsson Blåsmo i Meldal
    - Ingeborg (1788- )

Det er grunn til å komme med noen bemerkninger til årstallene, hvor det er ganske stor forvirring. I kirkeboka ved Olas vielse til Siri står han oppført som 62 år. Dette var i 1827, så da må han være født i 1765, altså noe senere enn det, som bygdebøkene oppgir. I Hølondboka bind 1 angis det, at Ola er 70 år, og Siri 52 år da de blir gift. Kirkeboka sier hhv. 62 og 54. Dette, sammen med sannsynlige feil opplysninger om foreldre, svekker avgjørende på opplysningene som finnes i bygdebøkene for Hølonda. Det er ikke godt å vite hvor de har opplysningene fra, sannsynligvis en god del mundtlige overleveringer, noe som alle de gode historiene tyder på, og de er jo interessante å lese.

Om Anders Nilsson står det, at han i 1748 bodde på Gaustad, og i 1753 på Konstad, men hvor han opprinnelig kom fra, vites ikke. Hans mor kan muligvis være Jodda Gåsbakk, som døde i 1765.

Marit Jonsdatter var fra Krokstadbrennan, og i beskrivelsen for dette stedet finner vi i Hølondboka bind 2, at hun var datter av Jon Andersson (1697-1765). Hvem han var gift med da Marit ble født får vi ikke vite, men hans kone nummer to var Beret Ivarsdatter, og med henne fikk han datteren Sølvi i 1734.

Det opplyses også, at Jon kom fra Bjørkjønnåsen, som ligger litt sydvest for Krokstad, som er et av de sentrale stedene i Hølonda. Her opplyses det, at Jons far var Anders Bjørnsson (f. 1649), men hvem hans mor var vet vi ikke. Anders satt som husmann og hadde disse barna:

    - Ola (1693-1758), gift med Marit Olsdatter, bosatt på Ven i Skaun
    - Bjørn (1695- ), husmann under Eidsmo i Skaun
    - Jon (1697-1765), 4xtippoldefar
    - Kari, gift og bosatt på Flinkvollen under Lundamo
    - Marit, gift med Anders Olsson og bosatt i Snildal i Hemne

Takk til

Jeg vil rette en stor takk til den erfarne slektsforskeren Inger Bjørnaas for å sette meg på sporet av Ola Andersson Vennaslættes foreldre, hvor det åpenbart er oppført feil foreldre i Hølondboka. Det er alltid godt å få respons på innholdet her på siden, som jeg gjerne retter når det er feil.